Barselopprørets høringsinnspill til nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2026)
I flere år har det pågått er arbeid for å revidere den nasjonale faglige retningslinjen for barselomsorgen. Dette er et dokument som sier noe om hva barselomsorgen skal inneholde, og det er derfor veldig viktig. Utkastet til revidert barselretningslinje har vært ute på høring. Det betyr at Helsedirektoratet har mottatt innspill utenfra.
Barselopprøret ble invitert til å gi høringsinnspill. Nedenfor kan du lese hele innspillet vårt. Det er langt, og det er kritisk. Kort oppsummert mener Barselopprøret at den reviderte retningslinjen reduserer tilbudet sammenlignet med 2014-versjonen av retningslinjen. I tillegg mener vi at den åpner for ytterligere nedprioritering og nedbygging av barselomsorgen.
Innspillene våre er strukturert slik at de passer til strukturen i høringsskjemaet som Helsedirektoratet ba om å få innspill gjennom. De ba om innspill til kapittel 1 og hver enkelt anbefaling i kapittel 2–7 (totalt 13 anbefalinger). I tillegg ba de om generelle tilbakemeldinger på helheten og forslag til tiltak. Det lå en begrensning i lengde på hvert svarfelt på 4000 tegn inkludert mellomrom.
Høringsinnspillet gir mest mening om man leser det samtidig som man ser på selve høringsutkastet. Vi henviser også til retningslinjen som kom i 2014, og vil oppfordre de som er interesserte til å ta et titt på denne også. For enkelhets skyld har vi samlet de relevante dokumentene her, inkludert høringsinnspillet vårt i pdf-format:
Kapittel 1. Bakgrunn, metode og prosess
Dagens situasjon
Barselopprøret reagerer på virkelighetsbeskrivelsen i utkastet. Den årelange nedbyggingen av barselomsorgen, overføringen av ansvaret fra helseforetakene til kommunene (ofte i strid med de gjeldende barselretningslinjene), den jevnlige nedleggingen av fødeinstitusjoner og arbeidsforhold på sykehusene som gjør at helsepersonell må jobbe redusert eller slutter, presenteres i høringsutkastet som en naturlig utvikling som ikke har møtt motstand eller kritikk. Det hevdes at det er mangel på jordmødre, men det er viktig å spørre seg om det heller dreier seg om mangel på helsepersonell som ønsker å jobbe i barselomsorgen, heller enn mangel på fagfolk som kunne jobbet der. Reduksjonen i liggetid nevnes også som en selvfølgelighet selv om dette i stor grad kan knyttes opp mot helseforetakenes ønske om og aktive arbeid for redusert liggetid for friske barselkvinner. Som eksempel på dette kan vi trekke frem Helse Bergen som brukte som dimensjonerende premiss at 40 % skulle reise hjem 6–8 timer etter fødsel på den nye kvinneklinikken i Bergen som åpnet i 2023.
Barselopprøret vil påpeke at brukerorganisasjoner også etterlyste at barselretningslinjen må etterleves i større grad.
Barselopprøret reagerer på at brukererfaringsundersøkelsen for svangerskaps, fødsels- og barselomsorgen 2024/2025 vies så stor plass med tanke på svakhetene ved denne undersøkelsen. Vi vil minne om at Helsedirektoratet ikke hadde noe brukermedvirkning i forkant av at undersøkelsen ble sendt ut på tross av at den har blitt kritisert av fagfolk og brukerorganisasjoner i flere år, og på tross av gjentatte henvendelser fra brukerorganisasjoner.
Omfang og avgrensning
Det kommer ikke tydelig frem om retningslinjen omfatter kvinner som føder med keisersnitt. Rundt 16 % som føder i Norge, har keisersnittfødsler. Dette er en betydelig gruppe barselkvinner. Hvis retningslinjen inkluderer denne gruppen, bør det i større grad fremkomme i anbefalingene slik at denne gruppen ikke usynliggjøres. For eksempel kunne man forventet en anbefaling som rettet seg spesielt mot de som hadde født med keisersnitt på lik linje som anbefalingen om informasjon, oppfølging og smertelindring av fødselsrifter (kapittel 3). Hvis de som har født med keisersnitt ikke er inkludert, må det spesifiseres.
Formål
Barselopprøret foreslår å legge til følgende kulepunkt:
sikre faglig forsvarlig og omsorgsfull barselomsorg
Målgrupper
Kommunikasjonen rundt hvem som er i målgruppen til retningslinjen er utydelig. Under Omfang og avgrensning står det at partner og far/medmor ikke er i målgruppen, men under Målgrupper står brukernes pårørende listet opp som noen som kan ha nytte av retningslinjen på lik linje med brukerne.
Det er uklart om barselkvinnene selv er målgruppe eller ikke slik teksten er formulert. Uansett om brukerne ikke er i den primære målgruppen, bør retningslinjen utformes på en måte som gjør at den er tilgjengelig for de som mottar barselomsorg eller på andre måter kommer i kontakt med dette tilbudet. At retningslinjen er tilgjengelig, inkluderer blant annet at den er skrevet i klart språk, at nødvendige informasjon fremkommer, og at viktige begreper defineres.
Rettslig betydning
Barselopprøret foreslår å spesifisere retten til å ha med en selvvalgt støtteperson (pbrl § 3-1) sammen med eksemplene om rett til informasjon, medvirkning og samtykke.
Arbeidsform og deltakere
Vi ser ikke at den interne prosjektgruppen hvor brukerrepresentantene Cecilia Ingulstad (Barselopprøret) og Lena Yri Engelsen (Landsforeningen 1001 dager) satt, er nevnt. Det var også flere møter hvor brukerrepresentanter ble inkludert som ikke er nevnt i utkastet. Vi oppfordrer til å synliggjøre den brukermedvirkningen som har vært til stede, både for å dokumentere dette arbeidet for ettertiden, men også for å kunne argumentere for at arbeidet faller inn under definisjonen av kunnskapsbasert tilnærming.
Kapittel 2. Amming, ernæring og vekst
Anbefaling: Føde- og barselavdelinger bør arbeide i tråd med Mor-barn-vennlig standard og sikre at barselkvinner tilbys veiledning om amming
Anbefaling
Barselopprøret oppfordrer til å skrive “ammeveiledning” i stedet for “veiledning om amming” i anbefalingsformuleringen og videre i teksten. Ammeveiledning fordrer reell støtte, hjelp og veiledning i den konkrete ammesituasjonen. Formuleringen “veiledning om amming” åpner for at det å overlevere informasjon om amming kan være nok til å innfri anbefalingen. Vi antar at de fleste vil mene at det er forskjell på et kurs om svømming og et svømmekurs, og videre at det bare er på sistnevnte man er garantert å få hjelp til å faktisk lære å svømme.
For å inkludere helsestasjoner bør “føde- og barselavdelinger” endres til “virksomheter som tilbyr fødsels- og barselomsorg”.
Barselopprøret oppfordrer til å spesifisere hvem som skal observere den første ammesituasjonen. Vi reagerer sterkt på at dette ansvaret potensielt overflyttes til partner/ledsager under Praktisk informasjon, og spør oss om det vil være forsvarlig. Barselkvinnens støtteperson kan ha redusert fysisk og psykisk kapasitet etter fødsel som vanskeliggjør aktiv tilstedeværelse.
Vi er bekymret for om formuleringen “Barselkvinnen og det nyfødte barnet bør observeres ved den første ammesituasjonen” åpner for en praksis hvor sykehusene kan huke av på ammeobservasjon før mor har forlatt fødestuen og uten at det har vært noe interaksjon med mor om hvordan hun opplever at ammingen går.
Praktisk informasjon
Barselopprøret savner praktisk informasjon om observasjon av amming på barsel, hva man forventer av helsestasjonene og spesifisering av hvem som kan gi ammeveiledning der, hva man gjør om det oppstår problemer og hvor man henviser og hvem man kontakter ved ammeproblemer den første tiden, om kvelder og på helligdager.
Det vises til Mor-barn-vennlig standard, 10 trinn for vellykket amming og Ammekyndig helsestasjon, men det sies ingenting om hvordan dette skal følges opp. Mor-barn-vennlig standard følges for lite opp til å kunne fungere som en kontrollmekanisme for å sikre den faglige kvaliteten på ammeveiledningen som gis.
En rekke vanlige ammesituasjoner blir ikke nevnt, heller ikke situasjoner som krever særskilt veiledning, som amming etter keisersnitt og amming av tvillinger. På den måten blir anbefalingen ikke dekkende nok. Dette blir særlig påfallende da det er viet mye plass til den sjeldne komplikasjonen sudden unexpected postnatal collapse.
Vi reagerer på at det ikke stilles noen krav til kompetanse og kunnskapsnivå for de som skal gi ammeveiledning, og at det ikke spesifiseres hva slags helsepersonell som skal kunne gi ammeveiledning. I andre anbefalinger i samme dokument finnes slike presiseringer, se f.eks. anbefalingen om rutiner for praktisk gjennomføring av gitte undersøkelser og tiltak til nyfødte.
Aktuelle tjenester som tilbyr ammeveiledning
Vi forstår ikke hva denne listen over enkelte helseforetak skal bidra med. OUS har for eksempel ingen ammepoliklinikk lenger. Denne listen kan gi et feilaktig inntrykk av at det finnes en spesialisthelsetjeneste for amming som f.eks. helsestasjoner og fastleger kan henvise til. Det finnes ikke.
Tilrettelegging for vellykket amming
Hva “unødvendig bruk av morsmelkerstatning” er, bør defineres. Muligheten for donormelk bør nevnes i retningslinjen.
Observasjon ved første amming
Vi reagerer på at det er viet så mye plass i anbefalingen om amming til noe som ikke direkte handler om amming, og som dessuten forekommer sjelden. Observasjonen ved første amming bør også være en observasjon av selve ammingen.
Barselopprøret påpeker at ammingen rett etter fødsel, ammeforløpet på barsel før hjemreise og ammeforløpet videre er ulike situasjoner med ulike varighet og ulikt innhold. Den første ammingen er viktig for oksytocinproduksjon og muligheten for hud-mot-hud, og i denne situasjonen vil man ikke være opptatt av melkeoverføring på samme måte som den senere ammingen. Det er derfor grunn til å skille mellom observasjon av amming etter fødsel, observasjon av amming på barsel og observasjon av amming på helsestasjonen.
Anbefaling: Virksomheter som tilbyr føde- og barselomsorg bør ha rutiner for veiing og måling av det nyfødte barnet, som inkluderer kriterier for ekstra oppfølging og tiltak ved behov
Barselopprøret savner en tidligere presisering av når man skal vurdere og undersøke situasjonen ved vekttap på >=10 og 12 %, samt hvem som skal gjennomføre vurdering av amming og ammeveiledning innen 48 timer.
Praktisk informasjon
Her bør foreldrenes situasjon også tas med i vurderingen. Hyppige polikliniske avtaler kan være veldig belastende, og de bør åpnes for oppfølging som ikke legger opp til daglig reising. Dette poengteres i retningslinjen fra 2014:
“Et nyfødt barn som vanligvis dier mellom 8 og 12 ganger i døgnet, gjør at det er mindre tid til kvinnens egne behov og til å oppsøke polikliniske tilbud. Enkelte nyfødte kan ha behov for daglige kontroller. Å forholde seg til timeavtaler og reise til og fra sykehus er en tilleggsbelastning for foreldrene. Et målrettet hjemmebesøk av helsepersonell med tilstrekkelig fagkompetanse kan for mange kvinner og nyfødte erstatte en poliklinisk konsultasjon i spesialisthelsetjenesten” (s. 34).
Det mangler dokumentasjon som underbygger at økt bruk av polikliniske avtaler er noe som er gunstig for eller ønsket av de nye familiene. Barselopprøret opplever at det å fjerne poenget med at polikliniske avtaler kan være belastende, åpner for en utvikling mot økt bruk av polikliniske avtaler på bekostning av familiene og deres behov for ro og trygghet. Dette anser vi som en svekkelse av barselomsorgen, og denne endringen er ikke innenfor mandatet til revisjonsarbeidet som er å revidere retningslinjen, ikke redusere tilbudet i barselomsorgen.
Utilfredsstillende vektoppgang kan være en psykisk påkjenning for mor, og dette kan utløse stress og angst hos foreldrene. Hvordan man snakker om dette vil være av stor betydning. Andre steder i utkastet er empatisk kommunikasjon nevnt. Det kan med fordel trekkes inn her også.
Barselopprøret foreslår å legge til tiltak som kan bidra til kompetansebygging hos foreldrene og tiltak som kan hjelpe mor å øke melkeproduksjonen og gjenkjenne god melkeoverføring.
Kapittel 3. Barselkvinnens helse
Anbefaling: Virksomheten bør inkludere særskilte vurderinger av barselkvinner i sine rutiner for tidlig oppdagelse eller forverring av somatisk sykdom og behandlingskrevende tilstander
Barselopprøret understreker at slike rutiner også bør gjelde psykisk sykdom i barseltiden.
Barselopprøret foreslå å inkludere bekymring fra kvinnen selv i kulepunkt to under “rutinene bør inkludere”.
Barselopprøret er kritiske til at det ikke finnes noen spesifisering av hva slags helsepersonell som kan gjennomføre observasjonene og tolke resultatene slik det er i anbefalingen om rutiner for praktisk gjennomføring av gitte undersøkelser og tiltak til nyfødte.
I utkastet står det at virksomheten bør sørge for at personalet har tilstrekkelig kompetanse og nødvendig utstyr til å gjennomføre observasjonene, men det står ikke noe om nok tid. Problemet på barsel er ikke overforbruk av ressurser, men mangel på tid til observasjon og omsorg. Dette understrekes ytterligere ved at det ikke er noen presisering av tidsaspektet for observasjonene av barselkvinnene slik det er for de nyfødte.
Anbefaling: Barselkvinnen bør få tilpasset informasjon, oppfølging og smertelindring av fødselsrifter og plager i underlivet etter fødsel
Barselopprøret foreslå følgende tillegg til kulepunktet om tegn på komplikasjoner: utseende, vedvarende smerter.
Barselopprøret foreslår å oppfordre kvinner til å ta kontakt tidlig ved plager i underlivet slik at de kan få vurdert og eventuelt gjennomført resuturering så fort som mulig. Dette kan med fordel også kommuniseres i den skriftlige informasjonen som kvinnene får.
Informasjon og samtale
Barselopprøret foreslår å legge til nye kulepunkter under eksempler på hva som kan tas opp med kvinnen i samtale:
Informasjon om selve riften og/eller klippet
Informasjon om hvor mye hun ble sydd
Informasjon om psykiske reaksjoner etter rift og/eller klipp
Smerter i underlivet og smertelindring
Barselopprøret vil påpeke at begrepet “traumatisk” kan tolkes på flere måter, og oppfordrer til at det åpnes for at man ved “traumatisk fødsel” også inkluderer de opplevelsene som opplevdes traumatiske selv om de kanskje ikke ser ut slik på papiret.
Barselopprøret foreslår å legge til et nytt kulepunkt som omhandler overgrepshistorikk og eventuelt et om vulvodyni.
Fødselsrift grad 3 og 4
Barselopprøret foreslår å legge til følgende nye kulepunkter:
Forklaring av riften, gjerne gjennom bruk av speil og tegninger
Inspisering av fødselsrift og inngrep i underliv
Det vises til at Helsedirektoratet anbefaler inspeksjon av fødselsrifter og underliv, men det spesifiseres ikke hvem som skal gjennomføre dette og hva slags kompetanse disse skal ha. Det er problematisk, for det å vurdere suturering i underlivet krever spesiell kompetanse.
Anbefaling: Virksomhetens ledelse bør ha rutiner som fremmer barselkvinnens psykiske helse og identifiserer psykiske plager
Barselopprøret opplever at utkastet innebærer en reduksjon av tilbudet sammenlignet med 2014-versjonen.
Barselopprøret mener at overføring av informasjon alene ikke vil ivareta barselkvinners psykiske helse godt nok, og foreslår derfor å legge til kulepunkt om å sikre at barselkvinner får sove og at de får sosial og praktisk støtte i listen over hva virksomhetene bør gjøre for å fremme psykisk helse.
I retningslinjen fra 2014 er det en egen anbefaling om at helsepersonell skal sørge for å avlaste mor dersom hun er sliten: “Det foreslås at helsepersonellet på barselavdelingen sørger for avlastning dersom mor med urolig barn er sliten” (s. 64). Dette bør videreføres sammen med at partner/støtteperson får være til stede under hele barseloppholdet.
Praktisk informasjon
Barselopprøret foreslår å stryke “og det er praktisk gjennomførbart” når det er snakk om å gi partner mulighet til å delta i barseltiden slik at retningslinjen er i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven. Betingelsene for å nekte noen å ha en selvvalgt støtteperson til stede når vedkommende mottar helsehjelp handler om at tilstedeværelsen fører til at man ikke kan gi forsvarlig helsehjelp. På tross av de strenge føringene på når man kan nekte, er det likevel en utbredt praksis ved norsk sykehus at partner/støtteperson sendes hjem, for eksempel på grunn av plassmangel.
Barselopprøret reagerer på at mat og næring ikke er nevnt noe sted under denne anbefalingen. I 2014-retningslinjen presiseres følgende på s. 24 (vår utheving):
“Barseltilbudet de første dagene etter fødselen:
anledning for kvinnen til å hvile, spise næringsrik kost, knytte seg til / bli kjent med barnet – personell med tilstrekkelig fagkompetanse som sørger for omsorg, pleie, behandling og observasjon av kvinnen og barnet”
Det er uklart hva “å inkludere amming” vil si i praksis. Det vises til mor-barn-vennlig standard, men denne sier lite om psykisk helse, og det er derfor uklart hvor relevant det er å vise til dette her.
Vi er glade for at det nevnes at også partner/medforelder (eller annen støtteperson) gjerne kan få informasjon om psykisk helse.
Vi vil oppfordre til å vurdere om formuleringen “Gi barselkvinnen anledning til å medvirke i vurderingen om videre oppfølging” er i tråd med gjeldende lovverk, eller om dette bør omformuleres for å tydeliggjøre at barselkvinnen har lovfestet rett til informasjon, medvirkning og samtykke.
Begrunnelse
Barselopprøret vil påpeke at når det ikke brukes noen felles verktøy for å screene eller systematisk kartlegge, blir det opp til hvert enkelt helsepersonell å vurdere om den enkelte kvinne trenger mer oppfølging eller ikke. Det er vanskelig å se hvordan dette ikke bidrar til unødvendig variasjon i tilbudet, noe retningslinjen har som formål å bidra til å hindre. Både fagfolk og brukerorganisasjoner etterspør systematisk kartlegging for psykisk helse, og ett mulig alternativ er at alle barselkvinner stilles to spørsmål: 1) Har du i løpet av den siste måneden ofte vært plaget av nedstemthet, depresjon eller følelse av håpløshet? 2) Har du i løpet av den siste måneden ofte vært plaget av lite interesse eller glede i å gjøre ting? Hvis noen svarer ja på et av disse, bør de få oppfølgingsspørsmålet om de ønsker hjelp med dette.
Barselopprøret vil på det sterkeste understreke at spørsmålene som ble stilt i brukererfaringsundersøkelsen om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen 2024/2025, ikke gir anledning til å konkludere med at barselkvinner generelt har gode erfaringer med samhandling mellom sykehus og kommune etter hjemreise. De fleste av spørsmålene som grupperes under overgang mellom tjenestenivåer, handler i liten grad om samhandling eller barselomsorg. Unntaket er spørsmålet “opplevde du at de ansatte ved helsestasjonen var informert om fødselen din?”, men dette kan ikke brukes for å konkludere med at barselkvinner er fornøyde med samhandlingen mellom sykehus og kommunene i barseltiden. Denne påstanden bør rettes opp.
Kapittel 4. Nyfødte i barseltiden
Anbefaling: Virksomheten bør inkludere særskilte vurderinger av nyfødte barn i sine rutiner for tidlig oppdagelse eller forverring av somatisk sykdom og behandlingskrevende tilstander
Barselopprøret foreslår å være enda tydeligere på viktigheten av å holde mor og barn sammen, også i tilfeller hvor det er mistanke om sykdom hos barnet.
Vi oppfordrer også til å understreke at målet om å holde mor og barn sammen også skal etterstrebes i forbindelse med keisersnitt.
Anbefaling: Virksomheter som tilbyr føde- og barselomsorg bør ha rutiner for praktisk gjennomføring av gitte undersøkelser og tiltak til nyfødte
Barselopprøret foreslår å legge til “med foreldrenes samtykke” i setningen før den første kulepunktlisten under anbefalingen. Dette bør presiseres for å sikre at helsehjelpen gis i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven.
Praktisk informasjon
Barselopprøret er av den oppfatning at hensynet til hva som er mest hensiktsmessig og best for foreldrene i for liten grad vies oppmerksomhet når det er snakk om hvor og når undersøkelsene skal gjennomføres. Det bør presiseres at foreldrenes ønsker og deres situasjon bør tas i betraktning slik at man får en totalvurdering av situasjonen hvor foreldrene også blir hørt. Polikliniske avtaler kan være svært krevende for mange. Å forholde seg til timeavtaler og reise til og fra sykehus og/eller helsestasjon er en tilleggsbelastning for foreldrene, og polikliniske avtaler bør derfor benyttes med varsomhet.
Hyppige polikliniske avtaler kan være veldig belastende, og de bør åpnes for oppfølging som ikke legger opp til daglig reising. Dette poengteres i retningslinjen fra 2014:
“Et nyfødt barn som vanligvis dier mellom 8 og 12 ganger i døgnet, gjør at det er mindre tid til kvinnens egne behov og til å oppsøke polikliniske tilbud. Enkelte nyfødte kan ha behov for daglige kontroller. Å forholde seg til timeavtaler og reise til og fra sykehus er en tilleggsbelastning for foreldrene. Et målrettet hjemmebesøk av helsepersonell med tilstrekkelig fagkompetanse kan for mange kvinner og nyfødte erstatte en poliklinisk konsultasjon i spesialisthelsetjenesten” (s. 34).
Det mangler dokumentasjon som underbygger at økt bruk av polikliniske avtaler er noe som er gunstig for eller ønsket av de nye familiene. Barselopprøret opplever at det å fjerne poenget med at polikliniske avtaler kan være belastende, åpner for en utvikling mot økt bruk av polikliniske avtaler på bekostning av familiene og deres behov for ro og trygghet. Dette anser vi som en svekkelse av barselomsorgen, og denne endringen er ikke innenfor mandatet til revisjonsarbeidet som er å revidere retningslinjen, ikke redusere tilbudet i barselomsorgen.
Barselopprøret oppfordrer til å revurdere ordlyden i avsnittet som handler om foreldre som takker nei til undersøkelser eller tiltak. Formuleringen i utkastet er ikke i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven, og kan tolkes som en oppfordring til å overtale brukere som ikke samtykker til det helsepersonell skulle ønske at de takket ja til. Formuleringen kan også leses som en lite respektfull omtale av personer som tar valg som er på tvers av det helsepersonell anbefaler.
Kapittel 5. Barselkvinner og nyfødte i sårbare livssituasjoner
Anbefaling: Virksomhetens ledelse bør ha rutiner for å identifisere barselkvinner og nyfødte barn i sårbare livssituasjoner, samt tilby utvidet oppfølging ved behov
Barselopprøret mener at denne anbefalingen medfører en reduksjon av tilbudet sammenlignet med retningslinjen fra 2014. I anbefalingen om hjemmebesøk i dette utkastet anbefales ett hjemmebesøk. I anbefalingen om barselkvinner i sårbare livssituasjoner åpnes det for at de i sårbare livssituasjoner kan få utvidet oppfølging i form av flere hjemmebesøk av jordmor. I retningslinjen fra 2014 ble det anbefalt at flere ulike grupper kvinner kunne tilbys flere hjemmebesøk: “For kvinner med vanskelig ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel / hjemmefødsel eller familier i en risikosituasjon bør det tilbys ytterligere hjemmebesøk i løpet av den første uken etter fødselen” (s. 12). Av disse gruppene er det bare den siste som videreføres i nåværende utkast, og dette mener vi både er en reell reduksjon av tilbudet og en innsnevring av muligheten til å gi individuelt tilpasset barselomsorg slik Helsedirektøren har understreket viktigheten av.
Barselopprøret reagerer på at det barseltilbudet som i 2014-retningslinjen ble anbefalt til alle, omdefineres til noe som bare skal gjelde de som er i sårbare livssituasjoner. Tilbud om lengre opphold på barselavdelingen og flere hjemmebesøk ved behov, samt enerom med plass til partner/støtteperson, begrenset antall helsepersonell å forholde seg til og skriftlig informasjon bør ikke være forbeholdt de mest sårbare, men utgjøre en del av det ordinære tilbudet. I 2014-versjonen av retningslinjen var blant annet bruk av familierom med plass til begge foreldrene en anbefaling som gjaldt alle barselkvinner (“Det foreslås at det legges til rette for opphold i familierom på sykehuset, slik at begge foreldrene kan være til stede så langt det er mulig” (s. 64).). Utkastet til retningslinjen kan sies å bidra til å definere god barselomsorg som en luksus for de få, ikke som noe alle som har født barn, skal ha.
Barselopprøret er innforstått med at Helsedirektoratet ikke ønsker å bruke skal-anbefalinger selv, men vi vil påpeke at det å ikke ha rutiner som dette, kan anses å ikke være faglig forsvarlig jf. definisjonen av hva som skal være skal-anbefalinger.
Praktisk informasjon
Barselopprøret oppfordrer til å
Legge til samtykke i første kulepunkt slik at retten til informasjon, medvirkning og samtykke står sammen
Lenke til lovverket om retten til tolk når tolking nevnes i femte kulepunkt
Flytte “Vær oppmerksom på variasjoner i helsekompetanse...” ned til et eget kulepunkt. Det kan være variasjoner i helsekompetanse blant de som har norsk som førstespråk også
Revidere formuleringen om medvirkning under Utvidet oppfølging slik at den i større grad er i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven. Retten til å medvirke er ikke bare en hyggelig gest som man kan tilby barselkvinner om mulig, det er en lovfestet rettighet, og dette bør speiles i formuleringene i retningslinjen.
Barselopprøret stiller seg spørrende til at en nasjonal faglig retningslinje fra Helsedirektoratet henviser til frivillige organisasjoner for videre oppfølging og samarbeid. Frivillige organisasjoner som Ammehjelpen og Landsforeningen uventet barnedød gjør et veldig viktig arbeid og fyller alvorlige hull i det offentlige tilbudet, men vi under oss over om det er rett å henvise til disse organisasjonene her.
Begrunnelse
Barselopprøret vil oppfordre til å stryke “i tillegg” i nest siste avsnitt under Identifisere sårbar livssituasjon. Formuleringen i utkastet kan leses som at det ikke er noen mulig sammenheng mellom større risiko for komplikasjoner hos kvinner med kort botid i Norge og det at de kan ha større utfordringer knyttet til språk og tilgang til helsetjenester.
Under Utvidet oppfølging bør det vises til pasient- og brukerrettighetsloven, ikke en snart utgått retningslinje når retten til informasjon og medvirkning nevnes. Barselopprøret oppfordrer til å også nevne samtykke her.
Kapittel 6. Informasjon og samtaler
Anbefaling: Virksomheten bør tilby barselkvinner informasjon og samtaler om fødselsforløpet, egen og barnets helse, forventet videre forløp og oppfølging, og vanlige komplikasjoner
Barselopprøret vi påpeke at denne anbefalingen innebærer en reduksjon i tilbudet sammenlignet med gjeldende retningslinje. I retningslinjen fra 2014 opereres det med to til tre samtaler som alle skal få tilbud om: en samtale om fødselsforløpet, kalt postpartum-samtale, og en til to strukturerte, individuelle samtaler om kvinnens helse, barnet og videre oppfølging. Barselopprøret reagerer på at formuleringen i høringsutkastet åpner for at antallet samtaler som barselkvinner skal få tilbud om, reduseres til én samtale.
Det er en rekke uklarheter knyttet til denne anbefalingen. Hvem skal kunne gjennomføre samtalene? Hvor mye tid skal settes av? Hva gjør man om man ikke kommer gjennom de aktuelle temaene? Anbefalingen bør være tydeligere på at det kan være nødvendig å gjennomføre flere samtaler. Det viktigste bør være at barselkvinner får den informasjonen og de samtalene de trenger, og at de får dette fra kvalifisert helsepersonell. Barselopprøret er bekymret for at dagens formuleringer åpner for at virksomheten kan si seg fornøyd hvis de kan krysse av for at det er gjennomført én samtale.
Praktisk informasjon
Om behov for tolk: I anbefalingen i kapittel 5 brukes “begrensede norskferdigheter”, men her brukes “ikke snakker og forstår norsk”. Sistnevnte eksempel er upresist, da det er mulig å både snakke og forstå ganske mye norsk, men likevel ha behov for og rett til tolk i møte med helsevesenet.
Under Barselkvinnens helse forestår Barselopprøret å legge til et kulepunkt som handler om den faktiske helsetilstanden til barselkvinnen, for eksempel hva slags rift hun fikk, hvor mye hun blødde, hvor mye hun ble sydd og hvor.
Begrunnelse
Under Form på informasjon og samtaler anbefaler Helsedirektoratet en kombinasjon av individuelle samtaler og/eller samtaler i grupper og hevder at enkelte informasjons- og veiledningstema kan være godt egnet i grupper. Helsedirektoratet viser ikke til noen kilder her eller i referanselisten som underbygger denne påstanden, og vi ser heller ikke at det er et ønske fra brukernes side. Det er derfor uklart hvorfor Helsedirektoratet understreker at gruppesamtaler er et egnet format, og Barselopprøret stiller seg kritiske til å anbefale gruppesamtaler så sterkt som dette uten et sterkere fundament.
Under Områder som kan inkluderes i informasjon og samtaler nevnes det at barselkvinner kan ha behov for informasjon om hvor de kan søke oppfølging av egen helse. Barselopprøret oppfordrer Helsedirektoratet til å lage en oversikt over mulige steder barselkvinner kan søke oppfølging av egen helse knyttet til vanlige plager etter fødsel.
Om samtaler om fødselsforløpet: Det mangler begrunnelse for hvorfor det er viktig å gi kvinner rom til å snakke om og bearbeide fødselsopplevelsen. Det nevnes ikke at mange kan oppleve fødselen som traumatisk selv om den ser helt vanlig ut på papiret, eller at så mange som 4 % får PTSD etter fødsel. Det burde også være mer utfyllende informasjon under Praktisk informasjon knyttet til når man bør ta opp temaet. En del kvinner kan oppleve at det er for tidlig å snakke om det like etterpå, men trenger litt tid til å lande. Hvis en kvinne takker nei til samtale like etter fødsel, bør hun få tilbudet igjen før hjemreise. Det kan hende hun er klar og har behov for samtalen da. Her burde det også være informasjon om hvordan man burde gå frem i en samtale om fødselsforløpet, blant annet burde kvinnen få stille spørsmål og helsepersonell bør være varsomme med å presentere sine egne opplevelser av forløpet før de har lyttet til kvinnen.
Anbefaling: Helsepersonell bør tilby individuell tilpasset veiledning av barselkvinner slik at de gradvis kan komme i gang med fysisk aktivitet og styrke bekkenbunnsmuskulaturen etter fødsel
Barselopprøret reagerer sterkt på hvordan denne anbefalingen i liten grad anerkjenner at barseltiden er preget av unntakstilstand og er en tid for restitusjon etter svangerskap og fødsel. Barseltiden er dessuten en høyrisikoperiode for utvikling av spiseforstyrrelser. Anbefalingen gir ikke inntrykk av å være tilpasset barselkvinners livssituasjon i nevneverdig grad, ei heller at det her er snakk om de første ukene etter fødsel.
Barselopprøret er ikke motstander av fysisk aktivitet i barseltiden, men vi mener at råd de første åtte ukene etter fødsel, må gis med varsomhet, omtanke og forståelse for at barseltiden er en unntakstilstand der det kan være vanskelig å få til noe som helst regelmessig. Mister man dette perspektivet, kan man ende opp med at råd om fysisk aktivitet blir til en stressende tilleggsbelastning som ikke gagner barselkvinnene.
Barselopprøret frykter at innholdet kan oppleves overveldende for mange, særlig de som tidligere har vært lite aktive. Dette kan virke mot sin hensikt. Det finnes en måte å formulere denne anbefalingen på som gjør at man både kan oppfordre til mer aktivitet blant de minst aktive og oppfordre de som ønsker å være aktive, til å være det, men dagens form er ikke den.
Vi understreker at om det er en tid hvor kvinner skal slippe å høre at de er for store, er det i svangerskap, under fødsel og i barseltid. Under Veiledning i levevaner i tiden etter fødsel står det om økningen av gravide med overvekt og fedme, og dette kobles til at alle møter med helsepersonell i barseltiden er gode anledninger til å snakke om fysisk aktivitet og levevaner. Listen over temaer som skal gjennomgås på de få kontaktpunktene mellom barselkvinner og helsevesenet, er veldig lang, og vi frykter at fokuset på å få kvinner til å endre livsstil, kan stjele tid fra mer prekære temaer som psykisk helse, hvordan det går med sårheling, samtale om fødselsforløpet eller hvordan ammingen fungerer.
Vi mener at denne anbefalingen trenger en grundig gjennomgang slik at både form og innhold speiler den omsorgen som helsevesenet skal møte barselkvinner med. Hvis det ikke gjøres noen vesentlige endringer, vil denne anbefalingen kunne kritiseres for å underbygge den delen av den vestlige kulturen som forventer at barselkvinner så fort som mulig skal komme seg tilbake til sånn de var før de ble gravide, ofte kalt “bounce back culture” på engelsk. Denne kulturen er en faktor som kan være med på å trigge spiseforstyrrelser. Til denne revisjonen vil det trolig være positivt å inkludere flere fagpersoner som har en tettere kontakt med barselkvinner i sin arbeidshverdag for å danne et mer nyansert bilde.
Praktisk informasjon
Barselopprøret savner spesifisering av hvem som skal gjennomføre samtalene om fysisk aktivitet og hva slags kompetanse de skal ha, samt presisering av at det skal settes av tid til dette. Det som spesifiseres under Helhetlig vurdering og individuell tilpasning forutsetter et høyt kompetansenivå og god tid. Barselomsorgen er preget av dårlig tid, og det er store variasjoner i hva slags kompetanse de som jobber på barsel har. Hvis man ønsker at samtaler som denne skal prioriteres, må det også signaliseres at det er så viktig at virksomhetene er nødt til å prioritere midler til barsel for å sikre at anbefalingene blir fulgt.
Det kan hende at barselkvinner er i stand til å vurdere om de trenger støttende BHer under trening uten at det nevnes i en nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen.
Barselopprøret undrer seg over om det er riktig å vise til at det finnes mange private tilbydere som tilrettelegger for trening med barn i en nasjonal faglig retningslinje. Det kan tolkes slik at Helsedirektoratet dermed går god for enhver barsel- eller mor/barn-trening på markedet.
Begrunnelse
Det er påfallende at tallet på hvor mange som opplever depresjon og nedstemthet i barseltiden tallfestes med stor grad av sikkerhet her, mens det i anbefalingen om psykisk helse er en lang utgreiing om at vi ikke har sikre tall.
Kapittel 7. Utreise fra barsel og videre oppfølging
Anbefaling: Fødeinstitusjonen bør ha rutiner for utreise som omfatter tidspunkt, informasjonsoverføring og videre samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten
Barselopprøret påpeker at denne anbefalingen innebærer en reduksjon i tilbudet sammenlignet med barselretningslinjen fra 2014. Vi vil også understreke at det er svært kritikkverdig at Helsedirektoratet ikke definerer hva tidlig hjemreise er. Vi frykter at anbefalingen kan benyttes som argument for å kutte mer i liggetiden på barsel uten at det er faglig begrunnet eller ønsket fra brukerne.
Barselopprøret foreslår å endre ordlyden i starten til “Utreisetidspunktet bør bestemmes i samråd med kvinnen, tilpasses individuelt og omfatte”. Ikke alle som føder har en partner, og det er barselkvinnen som skal sto i fokus i barselomsorgen. Vi foreslår at “foreldrenes behov” legges til som et nytt kulepunkt.
Barselopprøret anbefaler å legge til følgende under vurderingen av utreisetidspunkt:
at nødvendige samtaler og undersøkelser er gjennomført
at det foreligger en plan for barseloppfølging i kommunen, for eksempel når kvinnen skal få hjemmebesøk av jordmor
I 2014-retningslinjen er det en forutsetning for hjemreise at det finnes et organisert barseltilbud på kvinnes hjemsted, noe som betyr at hun skal få hjemmebesøk. I utkastet er denne forutsetningen fjernet. Hvis den ikke legges til igjen, vil den nye retningslinjen innebære en reduksjon av tilbudet.
Barselopprøret anbefaler å stryke punktet “at vurdering er gjort for å unngå lang liggetid i institusjon, når aktuelt”.
Barselopprøret oppfordrer til å omformulere det som står om de som ønsker å reise hjem mot helsepersonells råd. Retningslinjen bør være varsom med hvordan den ordlegger seg for å være respektfull overfor de som med loven på sin side velger å takke nei til undersøkelser/behandling selv om det er mot helsepersonells anbefaling.
Det må spesifiseres at digital oppfølging forutsetter ønske fra barselkvinnen. Det bør spesifiseres hvilken virksomhet det vises til i teksten.
Barselopprøret vil påpeke at bestemmelsen om at helseforetakene bør legge til rette for at barselkvinner kan henvende seg direkte til barselavdelingen i minimum en uke åpner for en reduksjon av tilbudet. Eksempelvis har det i Oslo vært praksis at man kan henvende seg til barselavdelingene i to uker etter fødsel.
Praktisk informasjon
Problemet på barsel er ikke for lang liggetid, men at mange ikke får den hjelpen og støtten de trenger. Derfor er det kritikkverdig at det brukes plass på hvilke tiltak som kan iverksettes slik at man kan sende familier hjem så fort helsepersonell mener det er “helsefaglig forsvarlig”.
I 2014-retningslinjen (s. 13) ble det foreslått at kvinner som ønsker å amme, kunne tilbys opphold på barselavdelingen til ammingen var etablert. Dette er her redusert til å bare gjelde kvinner som strever med å få barnet til å die ved hvert eller de fleste måltidene.
Barselopprøret mener at digital ammeveiledning aldri kan bli det eneste tilbudet. Vurdering av sugetak ved digital ammeveiledning er tilnærmet umulig uten en tredjepart til stede hos mor som kan holde kameraet, mens mor holder barn og bryst. Ikke alle har en annen voksenperson hjemme hos seg i barseltiden. I tillegg vil det alltid finnes kvinner som ikke er komfortable med å kle av seg foran kamera, og trolig vil denne gruppen øke i et samfunn hvor spredning av seksualiserte bilder er et stort samfunnsproblem.
Det er kritikkverdig at Helsedirektoratet har valgt å ikke definerer hva tidlig hjemreise er, men overlater det til hvert enkelt helseforetak å lage sin egen definisjon. Dermed åpner Helsedirektoratet for uønsket variasjon i barselomsorgen rundt om i landet. Vi vil informere om at Frankrike har en definisjon av tidlig hjemreise som er hjemreise før det har gått tre døgn etter fødsel.
Det bør spesifiseres hvem epikrisen sendes til.
Anbefaling: Barselkvinnen og det nyfødte barnet bør tilbys hjemmebesøk av jordmor én til tre dager etter hjemreise fra føde- og barselavdelingen
Barselopprøret påpeker at utkastet innebærer en reduksjon i tilbudet når det gjelder muligheten for flere hjemmebesøk. Hvilke grupper som kan få flere hjemmebesøk er redusert fra 2014-versjonen. Dermed blir også muligheten for å gi individuelt oppfølging redusert.
Det fremstår som underlig at hjemmebesøk innen tre døgn etter fødsel for de som reiser hjem før det har gått et døgn, omtales som særlig tilrettelegging når anbefalingen er at kvinner skal få hjemmebesøk av jordmor 1–3 dager etter hjemreise.
Når det står “Jordmor kontakter barselkvinnen for å avtale tidspunkt”, bør det presiseres om det er jordmor på sykehuset eller i kommunen. Denne avtalen bør foreligge før kvinnen reiser hjem. Hvis ikke sykehuset forsikrer seg om at kvinnen får oppfølging i kommunen, risikerer hun å ikke få tilbudet hun skal ha på grunn av dårlig samhandling.
Barselopprøret reagerer på at de som har hatt lengre opphold på sykehuset ikke nødvendigvis skal tilbys hjemmebesøk. Det oppgis ingen grunn til at disse kvinnene kan ha mindre behov og nytte av et hjemmebesøk av jordmor. Tvert imot kan det være grunn til å anta at kvinner som har hatt behov for tettere oppfølging i spesialisthelsetjenesten etter fødsel, også trengte oppfølging av jordmor i hjemmet.
Under Begrunnelse er det uklart om "[...] kan tidspunkt for jordmors hjemmebesøk sammenfalle med helsesykepleierens første hjemmebesøk” betyr at hjemmebesøket av jordmor utgår, eller om både jordmor og helsesykepleier kommer samtidig. Det er viktig for Barselopprøret å understreke at barselkvinnen skal få tilbud om barselomsorg i kommunen jf. forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 5. Oppfølgingen av barnet kan ikke erstatte oppfølgingen av barselkvinnen. Dermed kan ikke hjemmebesøk av helsesykepleier erstatte hjemmebesøk av jordmor.
Vi støtter at kvinner som har barnet på nyfødt intensiv avdeling bør få samtale/konsultasjon med jordmor, men det bør presiseres om det er snakk om jordmor på sykehuset eller i kommunen.
Barselopprøret støtter at barselkvinner som har mistet barnet sitt bør tilbys hjemmebesøk av jordmor, men vi savner en presisering av tidsaspektet for dette besøket.
Barselopprøret undrer seg over hva begrunnelsen er for at de som føder hjemme skal få hjemmebesøk tidligere enn de som reiser tidlig hjem fra sykehuset.
Barselopprøret er bekymret for at tillegget om digital oppfølging kan benyttes som argument for å ikke tilby kvinner hjemmebesøk av jordmor. Barselopprøret vil understreke at digital oppfølging må være opp til kvinnen, og hun må samtykke til det.
Praktisk informasjon
Barselopprøret er bekymret for at Helsedirektoratet legger opp til at hjemmebesøket blir sjekklistepreget gjennom å inkludere mange punkter uten samtidig å understreke at samtalene skal være tilpasset den enkeltes behov.
Vi er glade for at det presiseres at barselkvinnene skal tilbys underlivsundersøkelse og at de skal få informasjon om at de må bestille time til etterkontroll selv.
Under Amming nevnes ikke alternativet at foreldrene kan veie barnet hjemme hvis de ønsker det. Dette alternativet kan spare den nye familien for mye reising.
Begrunnelse
Under Digital oppfølging hevdes det at digital oppfølging hadde en klar positiv effekt på stressreduksjon og depressive symptomer. Barselopprøret vil påpeke at artikkelen det vises til, ser på psykiske helseutfall, ikke fysiske. Det oppgis heller ikke om det digitale tilbudet kom i tillegg til eller i stedet for fysisk oppfølging. Forfatterne skal også ha anbefalt at digitale helseintervensjoner kan være et nyttig supplement til ordinær barselomsorg. Helsedirektoratet ser ut til å ønske å åpne for digital oppfølging, men en slik radikal endring i barselomsorgen må bygge på et solid kunnskapsgrunnlag, noe som er ikke representert i verken i tekst eller i referanselister i utkastet.
Anbefaling: Barselkvinnen anbefales kontroll 4–8 uker etter fødsel hos jordmor eller lege, tidspunktet bør vurderes basert på barselkvinnens helsetilstand og behov
Barselopprøret er glade for at det oppfordres til å informere om etterkontrollen. Vi foreslår å legge til at det bør informeres om at kvinnen må bestille time selv. Barselopprøret mener at det beste hadde vært om barselkvinnene fikk innkalling til etterkontroll.
Det er viktig at det er presisert at barselkvinnen selv kan velge om hun vil gjennomføre etterkontrollen hos fastlege eller jordmor.
Kulepunktene som omfatter hva barselkvinnen bør spørres spesifikt om, bør inkludere fødselsopplevelse. I Agdestein et al. (2025) som det vises til her, trekkes viktigheten av det å få mulighet til å snakke om fødselsopplevelsen frem. Denne kulelisten bør trolig ses i sammenheng med listene under Praktisk informasjon, og bør muligens utvides av denne grunnen.
Barselopprøret savner et tidsperspektiv i denne anbefalingen. Det er listet opp mange viktige temaer som bør dekkes i etterkontrollen, samt at alle bør få tilbud om en underlivsundersøkelse. Det er svært vanskelig å få tid til dette i løpet av en vanlig time hos fastlegen. Derfor mener Barselopprøret at det bør inn i retningslinjen at det anbefales at det settes av nok tid, tilsvarende minst en dobbelttime hos fastlegen, til etterkontrollen. En av studiene som Helsedirektoratet viser til, peker spesielt på tidspress og manglende ressurser som hindringer for god barselomsorg, og trekker frem at mange fastleger har for lite tid til å dekke de fysiske, psykiske og sosiale behovene hos nybakte mødre. Dette kan motvirkes ved at det anbefales at det settes av nok tid til etterkontrollene, både hos jordmor og fastlege.
Praktisk informasjon
Det er viktig at det er spesifisert at etterkontrollen er gratis, men det er uklart om oppfølging etter fødsel i forbindelse med komplikasjoner knyttet til svangerskap, fødsel og barsel også vil være dekket. Barselopprøret mener at oppfølging i forbindelse med plager eller skader etter svangerskap, fødsel og barseltid bør være gratis på samme måte som konsultasjoner i svangerskapet er gratis.
Det kan med fordel legges til informasjon om hvordan man eksempelvis kunne gått frem for å avtale etterkontroll på forhånd. Hvem er det snakk om, og når skal denne avtales? Det fremstår som unødvendig vagt og utydelig i utkastet.
Det står at “epikrisen fra etterkontrollen” skal sendes til fastlege og jordmor. Kan det her være snakk om epikrisen fra fødsel?
Begrunnelse
Under Vold, overgrep og krenkelser finner vi setningen “Vold, overgrep og krenkelser er sensitive temaer som krever stor trygghet å avdekke”. Dette er et viktig perspektiv, og det bør nevnes i de andre anbefalingene som omhandler vold.
Generelle kommentarer til revidert retningslinje som helhet
Reduserer tilbudet
Barselopprøret vil påpeke at dette utkastet innebærer flere konkrete innskrenkninger i barselomsorgen sammenlignet med retningslinjen fra 2014. Eksempelvis er flere av anbefalingene ikke videreført, hvilke grupper som kan få ulike tilbud, er innsnevret og det åpnes for å erstatte hjemmebesøk av jordmor med digital oppfølging. Vi har skrevet mer om dette under de aktuelle anbefalingene.
Tilrettelegger for nedprioritering og nedbygging av barselomsorgen
Barselopprøret mener at utkastet åpner for ytterligere nedprioritering og nedbygging av barselomsorgen.
Det stilles ingen krav til hva slags helsepersonell som kan gi barselomsorg, eller hva slags kompetanse disse skal ha. Selv om palpering av livmor etter fødsel, undersøkelse av rifter i underlivet og kvalifisert ammeveiledning krever spesiell kompetanse, trekkes dette ikke frem noe sted. Kontrasten blir særlig tydelig når Helsedirektoratet spesifiserer nettopp type helsepersonell og nødvendig kompetanse når det kommer til oppfølgingen av de nyfødte.
Det er tydelig at utkastet er skrevet for å ikke være personelldrivende, altså at anbefalingene skal kunne gjennomføres uten at man trenger mer personell enn i dag eller iverksette tiltak for at det skal bli bedre tid til å gi forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Dette er kritikkverdig når vi vet at barselomsorgen i dag er underbemannet og at man ikke er garantert å møte kvalifisert helsepersonell. Resultatet er en legitimering av den nåværende nedprioriteringen av barselomsorgen.
Barselopprøret sitter igjen med et inntrykk av at dette er en retningslinje hvor de administrative hensynene har fått veie tyngre enn de faglige.
Kunnskapsgrunnlaget
Barselopprøret mener det er kritikkverdig at det ikke er gjort et større arbeid med å hente inn kunnskap. Å benytte andre lands retningslinjer som kunnskapsgrunnlag bør gjøres med varsomhet da man risikerer å reprodusere kunnskap som ikke er oppdatert. Det er ingen garanti for at retningslinjene man ser på, har gjort et mer omfattende arbeid enn det som er gjort her. Vi reagerer også på at retningslinjer som er skrevet på andre språk enn engelsk, svensk og dansk, ikke er inkludert. Det ville vært naturlig å se til Tyskland, Frankrike, Nederland, Finland og Island.
Språk
Barselopprøret er bekymret for måten anbefalingene er formulert på. Flertallet av anbefalingene handler om at virksomhetene bør ha rutiner for ulike aspekter av barselomsorgen, men det er lite konkret innhold. Vi frykter at formuleringene åpner for at anbefalingene anses fulgt så lenge rutinene eksisterer – uavhengig av hva slags barselomsorg som gis og om rutinene følges.
Slik utkastet foreligger på nåværende tidspunkt, er det preget av vage formuleringer. Det er dessuten ofte utydelig hvem som har ansvar for at anbefalingene følges.
Det bør etterstrebes å gjøre retningslinjen tilgjengelig for brukerne og deres pårørende. En gjennomgang med fokus på klart språk hadde vært fordelaktig.
“Det standardiserte oppfølgingsløpet”
Under anbefalingen om psykisk helse nevnes det at noen barselkvinner kan ha behov for utvidet oppfølging utover “det standardiserte oppfølgingsløpet”. Barselopprøret oppfordrer Helsedirektoratet til å definere hva de mener ligger i “det standardiserte oppfølgingsløpet”, for på den måten å gjøre det helt klart hva hver enkelt barselkvinne skal kunne forvente av barselomsorgen hun skal få. Dette fremgår ikke med letthet slik utkastet foreligger nå.
Samtaler om vold
Barselopprøret støtter at vold er tema i barselomsorgen, men vi savner en større bevissthet rundt at dette er et sensitivt tema som må tas opp på en klok og varsom måte. Det bør være mer praktisk informasjon om hvordan dette kan gjøres, særlig i tilfeller hvor det ikke er kontinuitet i omsorgen, samt henvisninger til hvor helsepersonell kan lære mer. Barselopprøret mener også at det mangler refleksjoner rundt hvordan man både skal kunne inkludere partner og spørre om vold på samme konsultasjon.
Forslag til egnede tiltak som kan legge til rette for implementering av anbefalingene?
(Her hadde vi ingen innspill.)
