Skyver skylden over på gravide og fødende
Dette er Barselopprørets reaksjon på saken Jordmødre om gravide: – Mer krevende som ble publisert i VG 12. mars 2026.
VG kunne nylig melde om at jordmødre opplever at dagens gravide er mer krevende enn før. Men er det virkelig kvinnene som er det største problemet i dagens fødselsomsorg?
Det kan virke slik når man leser artikkelen. Det males et bilde av kravstore og bekymrede kvinner med urealistiske forventninger til hvordan fødselen må bli, basert på økt tilgang på kunnskap, et ukritisk konsum av innhold på sosiale medier og et stort kontrollbehov. Dette skaper problemer for jordmødre som ikke kan innfri kvinnenes urimelige krav.
Men når man leser eksemplene på det kvinnene ber om, er det vanskelig å forstå hvorfor disse ønskene er så problematiske. En av jordmødrene som er intervjuet, trekker frem at mange gravide ønsker å ha en fast jordmor hos seg gjennom hele fødselen.
Her er det nødvendig å påpeke at det å ha en jordmor til stede kontinuerlig under aktiv fødsel, er en sterk anbefaling i fødselsretningslinjen fra Helsedirektoratet. Det burde altså ikke fremstilles som et ønske kvinnene har, men noe sykehusene skal sikre at de får tilbud om uansett.
Dessverre er det ikke alle som får det, og den intervjuede jordmoren forteller at de ofte ikke har kapasitet til dette fordi de har for få folk på jobb. Jordmoren kritiserer ikke sykehuset for lav bemanning, men sier at det å ikke kunne innfri slike ønsker, fører til slitasje på jordmødrene. Løsningen synes å være at kvinner bør ha færre ønsker, for det hadde gitt jordmødre mindre dårlig samvittighet. Dermed ser det ut som hun skyver skylden for unødvendig belastning på jordmødre over på kvinnene i stedet for å rette kritikken oppover.
Vi anerkjenner at jordmødre opplever at dagens kvinner er annerledes enn bestemorgenerasjonen, men i stedet for å peke på hva som er galt med dagens kvinner og foreslå hvordan de kan endre seg, vil vi oppfordre til å være nysgjerrig på om det er endringer i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som kan forklare de nye taktene.
For eksempel kan det være flere årsaker til at forventningen om at partner skal få være til stede, også etter fødsel, står sterkt i dag. En årsak kan være at partner er mye mer involvert enn for 30 år siden. En annen kan være innføringen av pasient- og brukerrettighetsloven for 25 år siden som slår fast at man skal kunne ha med seg en støtteperson når man mottar helse- og omsorgstjenester.
En tredje årsak kan være at det har skjedd en dramatisk nedbygging av barselomsorgen de siste tiårene. Der dagens bestemødre gjerne fikk ligge flere dager på barsel, fikk avlastning slik at de kunne sove og kjente lukten av havresuppe, blir mange av dagens nybakte mødre overlatt til seg selv på underbemannede barselavdelinger hvor det kan ta lang tid før noen kommer når de ringer etter hjelp. Og kommer det til slutt noen, er det ingen garanti for at dette er en med nødvendig kompetanse på barsel. Det er ikke rart at kvinner ønsker å ha med seg noen som kan hjelpe dem i en slik situasjon.
I stedet for å plassere skylden for jordmødrenes uholdbare arbeidsbelastning på gravide og fødende og forvente at de skal endre seg slik at de letter helsepersonells arbeidsbyrde, bør man heve blikket og se på de strukturene som bidrar til dette store arbeidspresset, for eksempel prioriteringene på sykehusene og finansieringen av helsevesenet fra politisk hold.
Vi må heller ikke glemme at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er til for de som føder barn. Tilbudet bør tilpasses dem, ikke omvendt, og gjennom å møte kvinnene med nysgjerrighet og åpenhet, kan det godt hende at man oppdager at det er deler av tilbudet det er noe galt med, ikke kvinnene.