Skriftlig innspill til Statsbudsjettet 2026

Barselopprøret er en ideell organisasjon som jobber for bedring av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge, med særlig fokus på barselomsorgen.

Barselopprøret ønsker å komme med innspill til fire av anmodningsvedtakene i dokumentet:

1. Rettighetsfesting av hjemmebesøk av jordmor

2. Fødetilbud med lavere intervensjon

3. Oppfølging og hjelpeapparat for forebygging av fødselsdepresjon

4. Lovfeste rett til selvvalgt støtteperson gjennom graviditet og fødsel

Rettighetsfesting av hjemmebesøk av jordmor

Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester, vedtak nr. 520, 3. mai 2022

Stortinget ba regjeringen rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor innen én uke etter fødsel, men regjeringen foreslår å oppheve vedtaket. Barselopprøret vil oppfordre til å ikke oppheve vedtaket, men derimot sørge for at hjemmebesøk av jordmor blir rettighetsfestet.

Begrunnelsen for opphevingsforslaget er todelt: På den ene siden begrunnes det i at rettighetsfesting av hjemmebesøk av jordmor vil kunne gå utover svangerskapsomsorgen og muligheten til å følge opp familier med særskilte behov. På den andre siden hevdes det at manglende hjemmebesøk ikke betyr manglende oppfølging, og det vises til at nyfødte og foreldre skal sikres tilbud hvis de har behov, og at helsestasjonene skal ha rutiner for å følge opp de som ikke møter til barnets kontroller. Begrunnelsen vitner om en mangelfull forståelse av hva barselomsorg er og hvilken rolle hjemmebesøk av jordmor spiller i norsk barselomsorg.

Barselomsorg er omsorg rettet mot den personen som har født. Selv om mor og barn er tett forbundet i tiden etter fødsel, kan ikke oppfølging av barnet erstatte oppfølging av mor. Veiing og måling av barnet kan ikke erstatte muligheten til å få sjekket rifter, sting og keisersnittsår, snakke gjennom fødselen eller få hjelp med amming og påbegynnende brystbetennelser.

I norsk kontekst består barselomsorgen av tre elementer: barselomsorg på sykehuset før hjemreise, hjemmebesøk av jordmor i kommunen og etterkontroll hos fastlege eller jordmor. Ansvaret for disse delene er fordelt mellom helseforetakene og kommunene. I dag er det slik at kommunal barselomsorg er lik hjemmebesøk av jordmor. Dagens retningslinjer legger ikke opp til noen kommunal barselomsorg utover dette i tiden etter fødselen, i motsetning til hva som er praksis i mange andre land det er naturlig å sammenligne seg med.

Oppfølgingen på helsestasjonen hos helsesykepleier er oppfølging av barnet og familien, men kan ikke regnes som barselomsorg. Manglende hjemmebesøk av jordmor betyr derfor ikke bare manglende oppfølging av den som har født, men også at kommunen ikke innfrir kravene om å tilby barselomsorg som er pålagt dem gjennom forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 

Barselopprøret vil oppfordre til å reflektere over hvilke konsekvenser det vil ha om Stortingets anmodningsvedtak om å rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor ikke vedtas. Hjemmebesøk av jordmor ble innført for å kompensere for kortere liggetid og mindre omfattende barselomsorg på sykehusene. Selv om andelen som får hjemmebesøk av jordmor har økt siden tilbudet ble innført, er det fortsatt slik at det bare er rundt 60 % som får jordmor hjem. Dette til tross for at minst ett hjemmebesøk av jordmor har vært en sterk anbefaling i den nasjonale faglige retningslinjen for barselomsorgen i over ti år,  og planlegges videreført i de reviderte retningslinjene.

Vi vil også legge til at anmodningsvedtaket legger opp til at hjemmebesøket skal komme innen en uke etter fødsel, mens anbefalingen i barselretningslinjen legger opp til at hjemmebesøket skal skje 1-2 døgn etter hjemkomst. Anmodningsvedtaket legger ikke opp til noen mer ressurskrevende tilbud enn det som allerede er anbefalt, men vil sikre at alle får et tilbud som allerede er en del av anbefalingene.

Gjennom å rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor kunne man ha sikret at alle nybakte mødre fikk et tilbud om barselomsorg i kommunen de bor i. Uten hjemmebesøk av jordmor i kommunen står mange nybakte mødre igjen med lite barselomsorg på sykehusene og ingen barselomsorg i kommunen. Dette bør være uakseptabelt i et land som både legger sin stolthet i å være et av verdens beste land å føde barn i og aktivt oppfordrer kvinner til å føde flere barn.

Vi er dessuten bekymret for at regjeringens ønske om å oppheve vedtaket på bakgrunn av at det angivelig er for ressurskrevende, kan tolkes av kommuner som tillatelse til å ytterligere nedprioritere barselomsorgen. Vi vet at det i flere kommuner i dag er en praksis om at flergangsfødende ikke får hjemmebesøk basert på en idé om at man ikke trenger barselomsorg hvis man har født tidligere. Dette er på ingen måte i tråd med anbefalingene i barselretningslinjen. Mange kvinner, deriblant førstegangsfødende, som føder på “feil tid av året”, slik som om sommeren eller i feriene, får heller ikke hjemmebesøk av jordmor. Dette er gjerne kvinner som har født i svært hektiske perioder på fødeavdelinger preget av mye vikarbruk, og som ville hatt stort behov for ekstra oppfølging etter hjemkomst. Det kan ikke være slik at tilbudet man får etter fødsel, bestemmes av når man føder.

Vi mener også at det å ikke rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor vil være med på å ytterligere øke forskjellen mellom barselkvinner som har ulik sosioøkonomisk bakgrunn og mellom barselkvinner i distriktene og de større byene. Kvinner som bor i sentrale strøk der det tilbys private tjenester, og som har råd, har i mange år betalt for privat oppfølging i barseltiden for å kompensere for et mangelfullt tilbud. Dette kan være ekstra hjemmebesøk av jordmor, etterkontroll hos jordmor/gynekolog eller ammehjelp for å nevne noen eksempler. Det bør ikke være slik at lommeboken eller adressen bestemmer om man får god nok barselomsorg eller ikke.

Å rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor vil altså være å sikre at kvinner får barselomsorg i kommunene og et likeverdig tilbud uavhengig av når man føder eller hvor man bor. Det er vanskelig å se for seg hvordan det skal kunne være mulig å jobbe for en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg på sykehus og helsestasjoner, slik regjeringen har satt seg som mål, hvis det ikke finnes noen barselomsorg i kommunene. Hvis regjeringen får oppheve dette anmodningsvedtaket, undergraver de etter vårt syn sitt eget program for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Barselopprøret vil derfor oppfordre til å ikke oppheve anmodningsvedtaket om rettighetsfesting av hjemmebesøk av jordmor, men tvert imot sikre at nybakte mødre i Norge blir ivaretatt gjennom at dette blir rettighetsfestet.

Fødetilbud med lavere intervensjon

Kap. 732 Regionale helseforetak, vedtak nr. 1034, 12. juni 2025

Stortinget ba regjeringen sikre at fødetilbud med lavere intervensjon tilrettelegges og videreutvikles innenfor spesialisthelsetjenesten. Regjeringen anses anmodningsvedtaket som fulgt opp med henvisning til prosjektet Min Jordmor i Drammen og at fødeavdelingene på nye OUS er planlagt med såkalte fleksible fødestuer og multifunksjonsrom. Vi er uenige i dette av tre grunner.

For det første hevder regjeringen at mange av kvalitetene som den nå nedlagte ABC-enheten ved Ullevål sykehus representerte, er med i utviklingen av tilbudet på mange fødeavdelinger. ABC-enheten hadde to kvaliteter som skilte den fra ordinære fødeavdelinger. Det første var kontinuitetsmodellen som sikret sammenhengende oppfølging av kvinnen gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Det andre var at enheten var adskilt fra ordinær fødeavdeling med eget personale for å ivareta og beskytte de fysiologiske fødselsprosessene. Det betyr at man sikret at det normale forble normalt gjennom minimalt med intervensjon. Norsk forskning viser at det er nødvendig med separate enheter for å få til denne typen fødselsomsorg.

Det hevdes at fødeavdelinger som planlegges med “fleksible” fødestuer og multifunksjonsrom skal ivareta fysiologiske fødsler på lik linje med ABC-enheten, men både forskning og erfaring viser at dette ikke er mulig i praksis. Hvis man vil ha fødetilbud med lavere intervensjon, er man nødt til å bygge opp et tilbud med flere jordmorstyrte enheter inne på sykehusene og som frittstående, jordmorstyrte fødestuer utenfor de store fødeinstitusjonene.

For det andre er det vanskelig å ettergå regjeringens påstand om at det utvikles tilbud flere steder i landet som skal sikre fødetilbud med lavere intervensjon, når de ikke kommer med konkrete eksempler på hvor disse tilbudene er lokalisert.
For det tredje er Min jordmor i Drammen et viktig og fremtidsrettet prosjekt, men dette prosjektet vil bare ha den ønskede effekten hvis det blir et permanent tilbud som også gjøres tilgjengelig for kvinner i hele landet.

Basert på begrunnelsene som oppgis, er det vanskelig å forstå hvordan anmodningsvedtaket i realiteten er fulgt opp. Barselopprøret oppfordrer derfor til å utfordre regjeringens konklusjon om dette anmodningsvedtaket.

Oppfølging og hjelpeapparat for forebygging av fødselsdepresjon

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, vedtak nr. 518, 3. mai 2022

Anmodningsvedtaket om å sikre bedre oppfølging og hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap og barseltid for å forebygge og behandle fødselsdepresjon anses som fulgt opp, men dette må ses i sammenheng med regjeringens forslag om å oppheve anmodningsvedtaket om å rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor. Det er vanskelig å forstå hvordan det er mulig å forebygge og oppdage fødselsdepresjon uten strukturert og universelt tilgjengelig barselomsorg i kommunene. Å sikre at nybakte mødre får barselomsorg i kommunene i form av hjemmebesøk av jordmor, er et nødvendig tiltak for å forebygge fødselsdepresjon og for å kunne oppdage hvem som trenger mer oppfølging tidlig. Flere kvinner påpeker i kontakt med Barselopprøret at hjemmebesøket de fikk av jordmor var viktig for å forebygge fødselsdepresjon. Det er dessuten vanskelig å se hvordan de digitale tjenestene som nevnes vil være nyttige i barseltiden. Digitalt helsekort for gravide er positivt, men det har ingen terapeutisk effekt post partum.

Lovfeste rett til selvvalgt støtteperson gjennom graviditet og fødsel

Kap. 732 Regionale helseforetak, vedtak nr. 517, 3. mai 2022

Barselopprøret stiller seg entydig positive til at dette anmodningsvedtaket er fulgt opp og at det er sendt ut et forslag til lovendring.