Oppsummering av møtet med helseministeren 3. juni 2025

3. juni 2025 kan potensielt bli en viktig dag i historien om norsk svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. 14 organisasjoner og aktører som representerer brukere og fagfolk innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, var invitert til å snakke med helse- og omsorgsministeren om fødsels- og barselomsorgen.

Barselopprøret var blant de som møtte opp i lokalene til Helse- og omsorgsdepartementet i Oslo sentrum denne tirsdags morgenen for å fortelle helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre om hvilke utfordringer Norge står i og for å presentere forslag til forbedring.

I forkant av møtet hadde vi bedt om mulighet til å overrekke helseministeren underskriftene fra kampanjen om å gi alle fødende og partnere mulighet til å svare på brukerundersøkelsen fra Helsedirektoratet. Sammen med representantene fra BirthRights Norge, Bunadsgeriljaen og Landsforeningen 1001 dager fikk vi overlevert kravene i kampanjen og over 1500 underskrifter fra folk som støttet disse.

Alle de inviterte fikk to minutter til å presentere. Vårt hovedfokus var at politikere og helsemyndigheter er nødt til å lytte til kvinnene. Det er et gap mellom det kvinner forteller om hva slags barselomsorg de får og fremstillingen av norsk barselomsorg fra offentlig hold. Vi understreket at det å gi alle kvinner og partnere mulighet til å svare på brukerundersøkelsen om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, er et helt konkret tiltak som bør iverksettes. Hvis vi skal iverksette tiltak for å bedre tilbudet, må vi ha et solid kunnskapsgrunnlag å bygge på.

Innspillene fra alle som satt rundt bordet, vitnet om hvor samstemte vi er både når det gjelder problemene og løsningene. Det handlet blant annet om å sikre kompetanse og kvalifisert helsepersonell, om å sikre omsorgsfull hjelp i tillegg til faglig forsvarlighet, om at vi må ha psykisk trygg fødselsomsorg og ikke minst god nok oppfølging etter fødsel.

Etter innspillene oppsummerte helseministeren det han hadde hørt, og kom med noen kommentarer. Han fremsto i stor grad både lyttende og lydhør, og vi sitter igjen med et inntrykk av at han forstår at situasjonen i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er alvorlig.

Vi er glade for at helseministeren i sin oppsummering påpekte at han har interesse av at man spør bredt i brukerundersøkelsen. Vi håper at dette betyr at det blir gjort endringer slik at alle får mulighet til å svare på undersøkelsen neste gang den sendes ut.

Helseministeren mente at han ikke kunne iverksette konkrete tiltak med en gang. Han understreket at han trenger konkrete tall og god oversikt over utfordringene slik at de best kan vite hvilke tiltak man kan iverksette. Selv om vi er enige i at man må bygge på et godt kunnskapsgrunnlag, mener vi at vi vet nok om hvor kritisk situasjonen er, særlig nå før sommeren. Vi hadde derfor ønsket at helseministeren faktisk iverksatte konkrete strakstiltak for å bøte på situasjonen.

Han sa også at han var nødt til å jobbe med både Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene for å se hva man kan få til. Vi håper at helseministeren ikke lar helseforetakene legge for sterke føringer på hva som anses som mulig og umulig å gjennomføre av tiltak. Det er for eksempel i stor grad helseforetakene som er pådriver for de stadige kuttene i barselomsorgen, noe som gir et innblikk i hvilke prioriteringer og verdier de har.

Det var positivt at barnepleierne var invitert gjennom Delta og Fagforbundet i tillegg til representanter fra jordmødrene og fødselslegene. Jordmødrene og legene blir sjelden glemt i sammenhenger som dette, men det er etter vår erfaring ikke like selvfølgelig at barnepleiere blir inkludert. Helseministeren understreket at de ikke hadde hatt mulighet til å involvere alle aktører, og vi må tro at det var grunnen til at helsesykepleierne ikke var til stede på møtet.

Alt i alt må vi konkludere med at dette var et positivt møte, og vi håper at dette møtet vil føre til en politisk prioritering av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Hvorvidt dagen blir historisk, avhenger av hva helseministeren velger å gjøre på bakgrunn av den informasjonen og de innspillene han fikk.