Jordmorkrisen på OUS: Jordmorflukt

– I hvilken som helst annen statlig bedrift ville det blitt gjennomført en ekstern granskning hvis 60 medarbeidere sluttet i jobben sin i løpet av to år.

Det har lenge vært kjent at Oslo universitetssykehus (OUS) har store problemer med å rekruttere nye jordmødre. Samtidig sier både erfarne og nyutdannede jordmødre opp stillingene sine ved sykehuset. Dette har ført til akutt jordmormangel. Alvoret i situasjonen ble for alvor synlig i sommer. Da besluttet ledelsen å flytte alle tilgjengelige jordmorressurser til fødeavdelingene for å klare å opprettholde driften. Resultatet ble et sterkt svekket tilbud til gravide, fødende og barselkvinner i hovedstadsområdet. Krisen er langt fra løst. Tvert imot. I november ble det kjent at ledelsen igjen stenger deler av tilbudet, til tross for at høsten og vinteren en periode der det er færre fødsler enn om sommeren.

Jordmorflukten

Oslo universitetssykehus har landets største fødeavdeling med rundt 9800 fødsler i året. Det er oppsiktsvekkende at et så viktig sykehus har kommet i en så kritisk situasjon, og det er viktig å finne ut hvorfor. Vi har snakket med en bydelsjordmor som også har erfaring fra Oslo universitetssykehus. Hun har god kjennskap til hovedstadens fødsels- og barselomsorg. 

– Jeg opplever at de store fødeavdelingene er i konstant krisemodus. Vi opplever stadig at kvinner blir holdt hjemme for lenge i fødsel. Mange som er i fødsel, opplever å ringe inn til fødeavdelingen flere ganger uten at de får komme inn. Dette oppleves som et stort tillitsbrudd, og mange kjenner seg avvist og trampet på.

Hun forteller at hun som bydelsjordmor må råde særlig flergangsfødende til å reise inn til fødeavdelingen når fødselen er i gang, selv om sykehuset gir dem beskjed om å vente hjemme.

– Det samme gjelder barsel. Vi vet at altfor mange spedbarn får morsmelkerstatning uten medisinsk indikasjon og at dette er med å bidra til at kvinner ikke kommer i gang med ammingen. Jeg opplever at vi blir nødt til å si til kvinner at de ikke kan regne med å få noe særlig hjelp på barsel.

– Man må jo spørre om hvordan vi har kommet i en slik situasjon der det er så travelt på fødeavdelingene at kvinner må holdes hjemme så lenge som mulig? Hvordan kan det ha seg at man gir kvinner beskjed om at de må induseres, men så stopper behandlingen underveis? Og hvordan har vi kommet i en situasjon der kvinner må regne med å ikke få hjelp på barsel?

Hun forteller at hun har sendt inn mange individuelle klager på vegne av kvinner som har født på OUS. – Vi som jobber som jordmødre i kommunen, må drive brannslukking i etterkant fordi tilbudet har blitt så dårlig på de store sykehusene. Vi gjennomfører utallige samtaler med kvinner som har hatt traumatiske fødsler, og vi ser store ammeproblemer og sorg knyttet til at de ikke får det til.

I tillegg til å sende individuelle klager på vegne av kvinnene, tar bydelsjordmødrene også opp problemene i samarbeidsmøter med sykehusene. Jordmor forteller at de opplever at dette ikke fører til noen endringer. Sykehuset beklager, men så skjer det ingenting. Det blir ikke gjort noe med det grunnleggende problemet som er bemanningssituasjonen.

Hun forteller at man har bemannet føde- og barselavdelingene for «best-case-scenario». Da vil det komme situasjoner der det topper seg og man ikke klarer å gi forsvarlig hjelp. Hun understreker at det kun er ved å ha nok jordmødre på jobb til enhver tid på føde og barsel at man kan sørge for at kvinner får et godt tilbud. Når man mister så mange jordmødre som er tilfellet nå, får man heller ikke gjort noe med kvaliteten.

– Det er nesten ikke jordmødre igjen på barsel og på barselhotellet. I stedet blir stillingene besatt av sykepleiere og sykepleierstudenter. Disse har hverken den kompetansen eller erfaringen som kreves for å jobbe på barsel. Dette gjelder for eksempel ammeveiledning. For å kunne gi god og korrekt ammeveiledning er det nødvendig med både kunnskap og erfaring.

Hvorfor sier jordmødrene opp jobbene sine?

– Jordmødre brenner for å jobbe med fødsler. Likevel er det opp mot 60 jordmødre som har valgt å slutte ved OUS de siste to årene. Når så mange slutter i jobbene sine, er det helt åpenbart at man må gjøre noe. Jeg synes derfor det er veldig rart at det ikke har vært en ekstern gjennomgang for å finne årsaken til at så mange jordmødre velger å si opp.

Administrerende direktør ved OUS har hevdet at jordmødrene slutter i jobbene hovedsakelig fordi de ikke ønsker å jobbe helger og netter, og heller går til kommunen. Han sier at arbeidsforhold på fødeavdelingene ikke er en viktig årsak til jordmormangelen på norske sykehus. Vi spør jordmor om hva hun tenker om dette.

– Det er en billig forklaring. Jeg vet om mange jordmødre som hadde valgt å bli føde- og barselavdelingen dersom de hadde fått bedre arbeidsvilkår og bedre lønn. Vi trenger også en bedre seniorpolitikk på sykehusene, slik at vi kan holde på de erfarne jordmødre.

Hun sier avslutningsvis at hun mener dette problemet må løftes opp på politisk nivå. Politikerne må forstå at problemet ikke løses kun ved å utdanne flere jordmødre. For det hjelper ikke å utdanne nye jordmødre når også de slutter på sykehusene etter kun noen få år i jobben.

– Mitt budskap er at man må spørre jordmødrene på sykehusene hvorfor de ikke orker å stå i jobbene sine.