Innspill til høring om representantforslag om en bedre barselomsorg
Olaug Vervik Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad fra KrF har sendt inn et representantforslag om en bedre barselomsorg. Helse- og omsorgskomiteen har bedt om skriftlige innspill. Under finner dere vårt innspill. Det ble sendt 4. mars 2022.
Innspill til høring om representantforslag om en bedre barselomsorg fra Barselopprøret
Barselopprøret vil uttrykke vår støtte til representantene Olaug Vervik Bollestad og Kjell Ingolf Ropstads forslag om en bedre barselomsorg.
Bakgrunn for vår støtte til representantforslaget
Barselopprøret er en organisasjon som jobber for bedre barselomsorg for alle kvinner i hele landet. Vi mener at mangelfull oppfølging etter fødsel fører til store negative konsekvenser både for enkeltkvinner og det norske samfunnet for øvrig. Nyere norsk forskning viser at én av tre spedbarnsmødre scoret høyt på depressive symptomer etter fødsel (1). Forskerne bak studien peker på dårlig barselomsorg som noe av årsaken til dette.
Brukerundersøkelser viser at kvinner er mindre fornøyde med barselomsorgen enn fødselsomsorgen (2). Dessuten er barselomsorgen lavere prioritert og dårligere organisert enn svangerskaps- og fødselsomsorgen (3). London School of Economics har regnet på hva det koster å ikke investere i god barselomsorg i Storbritannia (4), og utgiften er fem ganger så høy som det ville kostet å gi mor et godt tilbud. Det finnes ikke tilsvarende studier i Norge, men det er nærliggende å tro vi hadde fått lignende resultater.
Å styrke barselomsorgen vil være viktig både på individnivå og samfunnsnivå. Samfunnsøkonomisk er det billigere å forebygge enn å reparere, og god barselomsorg er tidlig innsats. Som et av verdens rikeste og mest likestilte land bør vi være et foregangsland innen barselomsorg. Det er vi ikke i dag. Vi mener at forslagene som her er presentert sett under ett vil være et skritt i riktig retning ved at de både sikrer mer ressurser til barselomsorgen og styrker kvinners rettigheter i denne livsfasen.
Vi støtter derfor alle forslagene i dette representantforslaget, og videre vil vi punktvis gjøre rede for hvorfor:
1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal opptrappingsplan for jordmortjenesten for å sikre god oppfølging av gravide og en trygg fødsels- og barselomsorg over hele landet.
Barselopprøret støtter dette forslaget. Ifølge Jordmorforbundet NSF mangler det 250 jordmødre i spesialisthelsetjenesten og 1000 jordmødre i kommunen (6). Det vil ta tid å sikre nok jordmødre, og derfor er det viktig at det kommer på plass en langsiktig plan for å sikre kvinner den oppfølgingen de har krav på i svangerskap, fødsel og barseltid. Barsel- og barnepleiere spiller en viktig rolle i barselomsorgen både i omsorgen for mor og spedbarn, og vil være en viktig del av å sikre nok fagfolk i barselomsorgen. Vi håper derfor at en nasjonal opptrappingsplan for jordmortjenesten blir en helhetlig plan som også ser på andre viktige yrkesgrupper utover jordmødre.
2. Stortinget ber regjeringen endre finansieringsmodell for fødetilbudet og erstatte innsatsstyrt finansiering med rammefinansiering.
Slik finansieringsordningen fungerer i dag, regnes ikke viktig pleiearbeid som ammeveiledning som behandling, og genererer dermed ingen penger. Siden viktige elementer i barselomsorgen ikke genererer penger, ser vi at barselavdelinger har lav inntjening, og blir ofte nødt til å kutte kostnader for å få budsjettet i balanse. Kostnadene som kuttes, er personalkostnader, og resultatet er at avdelingene ikke kan ansette eller beholde nok jordmødre og barnepleiere.
Vi støtter forslaget om å endre finansieringsmodell fordi vi trenger en ordning som sikrer kvalitet i barselomsorgen. Kvalitetskravene som barselomsorgen skal bygges på, må sette standard for hvilke midler som avsettes til barsel. Barsel blir altfor ofte en salderingspost, og derfor må det bevilges nok midler som er øremerket til barselomsorgen i fremtidens finansieringsmodell.
3. Stortinget ber regjeringen innføre tilbud om én time hos fysioterapeut etter fødsel for alle fødekvinner, for å sjekke bekken/magemuskulaturen eller andre fysiske utfordringer etter svangerskap/fødsel.
Barselopprøret støtter dette forslaget, og gratis tilbud om sjekk og opptrening hos fysioterapeut etter fødsel er også blant våre ti krav til bedre barselomsorg. I land som Tyskland, Nederland og Frankrike er det standard at kvinner tilbys oppfølging hos fagpersonell som fysioterapeut etter fødsel. Svangerskap, fødsel og barsel er en stor belastning for kroppen. Svært mange kvinner får redusert livskvalitet på grunn av postpartum-plager, som inkontinens. Mange slike plager kan forebygges og behandles dersom man møter fagfolk med riktig kompetanse.
4. Stortinget ber regjeringen sikre kvinner tilbud om en oppfølgingssamtale med jordmor eller fødselslege tre uker etter fødsel.
Vi støtter dette forslaget om en oppfølgingssamtale etter fødsel som kommer i tillegg til postpartumsamtale og informasjonssamtale som kvinner har krav på i dag ifølge Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Postpartumsamtalen er en gjennomgang av fødselsforløpet som kvinnen skal få tilbud om før hun reiser hjem fra sykehuset. Informasjonssamtalen(e) på sykehuset skal handle om de første dagene med det nyfødte barnet i tillegg til den første tiden hjemme og videre oppfølging.
Barselopprøret har mottatt hundrevis av tilbakemeldinger fra kvinner som har født, og på bakgrunn av denne kontakten har vi formulert et krav som går ut på at kvinner skal ha rett på en fødselssamtale på sykehuset når hun selv er klar for det med en jordmor eller lege som var til stede under fødselen. Mange kvinner har behov for en samtale for å bearbeide fødselen og den første barseltiden også etter de har reist hjem.
Hva som er det riktige tidspunktet for en samtale om fødselen, vil være individuelt. Fordelen med å tidfeste tidspunktet for oppfølgingssamtalen er at kvinner får et bedre og mer strukturert tilbud etter fødsel, og det vil kunne være lettere å fange opp kvinner som har hatt en vanskelig fødselsopplevelse slik at de kan få rask og riktig oppfølging. I dag går det gjerne en og en halv måned fra kvinnen reiser fra sykehuset til hun har mulighet til å gå på seksukerskontroll.
I denne perioden er kvinnene i stor grad overlatt til seg selv da tilbudet på helsestasjonen er et tilbud til spedbarnet. Den eneste barselomsorgen som mor får i denne perioden, er et hjemmebesøk av jordmor, og dette er det mindre enn halvparten av kvinnene som får.
5. Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt kompetansesenter for fødsels- og barselomsorg, blant annet med den hensikt å forebygge fødselsskader.
Barselopprøret støtter dette forslaget siden det kan være krevende å få tid til å bygge kompetanse lokalt, for eksempel på fødselsskader. Ved å sikre at noen ser helheten, kan kompetansen på området bli bedre i hele tjenesten. Et slikt senter kan også gjøre det lettere å samle kompetanse fra ulike fødeavdelinger, og sikre oppdatert kunnskap til helsepersonell. Det samme gjelder for helsestasjonen.
I retningene for barselomsorgen fra 2014 kom det tydelig frem at det stor mangel på forskning når det gjelder kvinners helse etter fødsel. Opprettelsen av et slikt senter vil i seg selv være en anerkjennelse av problemstillingen, og forhåpentligvis føre til at kvinner får en bedre og mer forskningsbasert fødsels- og barselomsorg.
6. Stortinget ber regjeringen definere ammeveiledning som nødvendig helsehjelp, samt sikre at alle fødeavdelinger oppfyller kravene til Mor-barnvennlig standard, og at alle helsestasjoner er godkjent som ammekyndige.
Amming er helsefremmende for mor og barn. Det er god folkehelse å sørge for at mødre som ønsker å amme kan få den ammeveiledningen de har behov for. I dag er det svært varierende kompetanse på amming blant de som arbeider med barselkvinner. Dette fører til sprikende råd og frustrasjon hos mødrene. Dette kan endres gjennom å kvalitetssikre ammeveiledningen.
Barselopprøret støtter dette forslaget som også er i tråd med vårt eget krav som omhandler bedre ammeveiledning. Dette kravet har vi utarbeidet i samarbeid med Ammehjelpen, og vi gjengir de viktigste punktene her:
Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp.
Alt helsepersonell som er i kontakt med ammende mødre bør ha en grunnleggende, oppdatert kunnskap om amming.
Alle norske sykehus bør oppfylle kravene til «Mor-barn-vennlig standard», og alle helsestasjoner bør være godkjent som ammekyndige.
Alle barselavdelinger og helsestasjoner må ha tilstrekkelig bemanning og tilgang på utdannede ammeveiledere, helst med IBCLC-sertifisering (International Board Certified Lactation Consultant).
Det må finnes en døgnåpen offentlig telefontjeneste bemannet av ammekyndig helsepersonell der foreldre kan få hjelp til amming og mating.
7. Stortinget ber regjeringen rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor innen en uke etter fødsel.
Barselopprøret støtter dette forslaget. I dag er hjemmebesøk av jordmor 1–2 dager etter hjemkomst bare en anbefaling til tross for at forskning viser at kvinner får størst utbytte av hjelp dersom den kommer raskt etter hjemkomst. I 2020 fikk under halvparten av alle som hadde født hjemmebesøk av jordmor, og det viser at denne anbefalingen ikke blir fulgt. For å sikre at alle kvinner får hjemmebesøk innen 1-2 dager etter hjemkomst, vil vi foreslå at hjemmebesøket av jordmor blir en pasientrettighet.
8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste retten til å ha med en støtteperson som mor velger, under svangerskap og fødsel og i barsel.
Retten til å ha med støtteperson ved svangerskapskontroller, fødsel og i barseltiden er forankret i en tolkning av den generelle bestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 fjerde ledd. Vi mener at denne retten ikke virker etter sin hensikt når den blir konsekvent er brutt på grunn av kapasitets- og plasshensyn på sykehusene. Pandemien har også vist oss at denne retten står svakt. Det er behov for en egen rettighetsbestemmelse tilpasset svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, og Barselopprøret støtter derfor forslaget om å lovfeste denne retten.
Kildehenvisninger
1. Eberhard-Gran, M., Engelsen, L. Y., Al-Zirqi, I. & Vangen, S.. (2022). Depressive symptomer og fødselsopplevelse hos spedbarnsmødre under covid-19-pandemien. Tidsskrift for Den norske legeforening (3). doi: 10.4045/tidsskr.21.0450. https://tidsskriftet.no/2022/02/originalartikkel/depressive-symptomer-og-fodselsopplevelse-hos-spedbarnsmodre-under-covid
2. Holmboe, O. & Sjetne, I. S. (2018). Brukeres erfaringer med fødsels- og barselomsorgen i 2017 (PasOpp.rapport nr 2018:46). Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/publ/2018/brukeres-erfaringer-med-fodsels--og-barselomsorgen-i-2017/
3. Helseatlas. (2022, 27. februar). Barseltiden. https://helseatlas.no/hovedfunn/barseltiden
4. Bauer, A., Knapp. M. & Adelaja, B. (2016). Best Practice for Perinatal Mental Health Care: The Economic Case (PSSRU Discussion Paper DP2913). London School of Economics. https://www.lse.ac.uk/business/consulting/reports/best-practice-for-perinatal-mental-health-care
5. Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen
6. Jordmorforbundet NSF. (2022, 1. februar). Møte med regjeringens helsepolitikere. https://www.nsf.no/fg/jordmorforbundet/nyheter/mote-med-regjeringens-helsepolitikere
