Fosterovervåkning - kvinners erfaringer
Barselopprøret gjennomførte i juni 2024 en spørreundersøkelse hvor vi spurte om kvinners erfaringer med fosterovervåkning. Siden det er ulike anbefalinger om fosterovervåkning for lavrisiko- og risikofødsler, hadde vi to litt ulike spørreskjemaer: et til de som hadde hatt lavrisikofødsel og et til de som hadde hatt risikofødsel. Vi fikk inn 656 svar til sammen.
Her oppsummerer vi svar på spørsmål om hva slags fosterovervåkning kvinnene hadde under fødsel, om de fikk informasjon og mulighet til samtykke og medvirkning, hvordan de opplevde fosterovervåkningen og om informasjonsbehov.
Svarene på denne spørreundersøkelsen underbygger det vi allerede vet om at kontinuerlig fosterovervåkning brukes mye, også i lavrisikofødsler selv om det er frarådet. Det er bekymringsfullt at så mange svarer at de ikke har fått mulighet til å gi samtykke eller medvirke til valg av fosterovervåkning, samt at mange opplever å få lite eller ingen informasjon om fosterovervåkning før og under fødsel.
Vi håper at svarene på hvordan kvinner opplever fosterovervåkning og hva slags informasjon de skulle ønske at de hadde hatt før fødsel, kan være med på å synliggjøre hvor det finnes forbedringspotensialer i både svangerskaps- og fødselsomsorgen og bidra til at det kan skapes positive endringer.
Her følger en oppsummering av de viktigste funnene samt noe generell informasjon om fosterovervåkning og pasientrettigheter. De som er spesielt interesserte, kan laste ned en mer detaljert oppsummering helt nederst på denne siden.
Type fosterovervåkning
Vi var interesserte i å vite hvilke typer fosterovervåkning kvinnene hadde hatt under sin fødsel.
De to hovedtypene av fosterovervåkning
Det finnes to hovedtyper fosterovervåkning. Den første typen er intermitterende auskultasjon (IA). Dette innebærer at fosterlyden blir undersøkt med jevne mellomrom med jordmorstetoskop eller håndholdt dopplerutstyr. Den andre typen er kontinuerlig elektronisk overvåking med kardiotokografi (CTG). CTG innebærer at to elektroder festes med elastiske bånd.
I tillegg til CTG-overvåkning er det ikke uvanlig at barnet får en skalpelektrode festet i hodet, eller i rumpa om det er setefødsel, for å gi mer informasjon om tilstanden til barnet. Denne elektroden omtales med forskjellige navn, men når det er snakk om skalpelektrode, STAN, klips, skrue eller gullskrue, er det denne formen for fosterovervåkning det snakkes om.
Anbefalinger
Ved lavrisikofødsler er det anbefalt å bruke intermitterende auskultasjon (IA). CTG-bruk ved lavrisikofødsler øker risikoen for inngrep i fødselen uten at det blir født flere friske barn. Dette og såkalt innkomst-CTG er derfor frarådet ved lavrisikofødsler.
Det råder enighet i fagmiljøene om at risikofødsler bør overvåkes med kontinuerlig fosterovervåkning.
Funn: Type fosterovervåkning i fødsel
Med mindre noe annet er spesifisert, gjelder funnene både de med lavrisiko- og risikofødsler.
Flertallet har hatt kontinuerlig fosterovervåkning med CTG
Lavrisiko: Halvparten har hatt intermitterende auskultasjon (IA) enten alene eller i tillegg til CTG
Risiko: Nesten 9 av 10 oppgir at det ble brukt skalpelektrode på barnet under fødsel
Samtykke, informasjon og medvirkning
Vi ønsket å vite mer om kvinnene fikk mulighet til samtykke, medvirkning og om de fikk informasjon om fosterovervåkning.
Rett til informasjon, samtykke og medvirkning
I pasient- og brukerrettighetsloven står det om hvilke rettigheter alle har som pasienter og brukere, og det inkluderer selvfølgelig gravide, fødende og barslende. Sentrale rettigheter er retten til informasjon, medvirkning og samtykke.
Man har rett til forståelig informasjon om helsehjelpen man får som i denne sammenhengen er fosterovervåkning, jf. utdraget fra loven under.
“Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger.”
Man har også rett til å være med på å bestemme hvordan helsehjelpen skal være, slik utdraget fra loven under stadfester. I denne sammenhengen vil det si at den fødende har rett til å påvirke hva slags fosterovervåkning som skal gjennomføres.
“Pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasient eller bruker har blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder.”
I tillegg kommer retten til samtykke som innebærer at helsehjelp bare kan gis hvis pasienten samtykker slik utdraget fra loven under viser. I denne sammenhengen betyr det at man ikke kan iverksette noen form for fosterovervåkning hvis ikke den fødende har takket ja til dette.
For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon. Fordi informasjonen og samtykket henger så tett sammen, snakker man derfor ofte om informert samtykke eller informert valg.
“Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.
Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.”
Det finnes noen få unntak hvor helsepersonell kan fravike kravet om samtykke, som når helsehjelpen er påtrengende nødvendig for liv og helse. Dette er lovregulert i helsepersonelloven § 7 om øyeblikkelig hjelp.
Retten til informasjon, medvirkning og samtykke tilsier at kvinner har rett til nok informasjon om fosterovervåkning, om fordeler og ulemper ved de ulike metodene og om fordeler og ulemper ved å benytte seg av overvåkning eller ikke. Kvinnene skal få være med på å bestemme hvilke metoder som skal benyttes under fødsel. Ikke minst er det kvinnene som skal bestemme om de takker ja eller nei til tilbudet om fosterovervåkning som de får.
Funn: Spørsmål om samtykke, informasjon og medvirkning
Med mindre noe annet er spesifisert, gjelder funnene både de med lavrisiko- og risikofødsler.
Samtykke
1 av 10 fikk spørsmål om de samtykket til fosterovervåkning
Halvparten fikk ikke spørsmål om de samtykket til fosterovervåkning
Medvirkning
Rundt 1 av 10 fikk mulighet til å påvirke valget av type fosterovervåkning
Omtrent 7 av 10 fikk ikke mulighet til å påvirke valget av type fosterovervåkning
Informasjon
Ca. 1 av 20 fikk informasjon om fordeler, ulemper og mulig risiko ved de ulike formene for fosterovervåkning
Nærmere 9 av 10 fikk ikke informasjon om fordeler, ulemper og mulig risiko ved de ulike formene for fosterovervåkning
Lavrisiko: 80 % fikk ikke informasjon om at intermitterende auskultasjon er anbefalt i lavrisikofødsler
Lavrisiko: Over 95 % fikk ikke informasjon om at CTG-bruk ved lavrisikofødsler øker risikoen for inngrep i fødselen uten at det blir født flere friske barn
Risiko: 4 av 10 fikk informasjon om hvorfor CTG-overvåkning og eventuelt skalpelektrode ble anbefalt i deres fødsel
Opplevelse av fosterovervåkning
Her følger en oppsummering av svarene på spørsmålene knyttet til hvordan kvinnene opplevde fosterovervåkningen under fødsel. Vi stilte kvinnene noen spørsmål hvor de skulle svare på en skala fra 1 (i liten grad) til 5 (i stor grad). I tillegg fikk de mulighet til å skrive om hvordan de opplevde fosterovervåkningen i fritekst.
Med mindre noe annet er spesifisert, gjelder funnene både de med lavrisiko- og risikofødsler.
Funn: Bevegelse ved CTG-overvåkning
Begge grupper fikk spørsmål om CTG-overvåkning påvirket deres mulighet til å bevege seg.
Mer enn 1 av 3 rapporterte at CTG-overvåkningen i stor grad påvirket deres mulighet til å bevege seg
1 av 4 rapporterte at CTG-overvåkningen i liten grad påvirket deres mulighet til å bevege seg
Funn: Fosterovervåkning som forstyrrende element
Gruppen med lavrisikofødsler ble spurt om de opplevde det som forstyrrende at fosterlyden ble undersøkt med jevne mellomrom hvis de hadde intermitterende auskultasjon (IA). Gruppen med risikofødsler ble spurt i hvor stor grad de opplevde CTG-overvåkningen som et forstyrrende element.
Lavrisiko: Over halvparten oppgir at IA i liten grad var et forstyrrende element
Risiko: Det er noen flere som svarer at CTG-overvåkningen var et forstyrrende element enn som svarer at det i liten grad var det. Svarene fordeler seg nokså jevnt utover alle fem alternativene fra i liten grad til i stor grad i et spenn fra 17,5–23,6 %.
Funn: Følelse av trygghet
Gruppen med risikofødsler ble spurt i hvor stor grad CTG-overvåkningen ga dem en følelse av trygghet.
Risiko: Halvparten oppgir at CTG-overvåkningen ga dem en følelse av trygghet
Risiko: En fjerdedel oppgir at CTG-overvåkningen i liten eller mindre grad ga dem en følelse av trygghet.
Funn: Opplevelse av fosterovervåkning
Spørreskjemaene inneholdt et spørsmål hvor kvinnene kunne skrive om hvordan de opplevde fosterovervåkningen i fritekst. Det var 153 i gruppen for lavrisikofødsler og 190 i gruppen for risikofødsler som svarte. Mange av temaene som gikk igjen, er felles for begge gruppene. Sitatene som brukes under er hentet fra svarene.
Frekvente temaer i gruppen for lavrisikofødsler:
Hindrer bevegelse
Lite eller ingen informasjon
Mangel på samtykke og valg
Opplevelse av trygghet
Problemer med det tekniske utstyret
Forstyrrende
Ubehagelig
Stressende
Mer fokus på overvåkningen enn på kvinnen som føder
Frekvente temaer i gruppen for risikofødsler:
Hindrer bevegelse
Opplevelse av trygghet
Mangel på samtykke og valg
Lite eller ingen informasjon
Konsekvenser for fødselen og barnet
Ga viktig informasjon
Forstyrrende
Problemer med det tekniske utstyret
Ubehagelig
Smertefullt
Hindrer bevegelse
Mange trekker frem at de ikke fikk beveget seg slik de ønsket og hadde behov for på grunn av fosterovervåkningen. Mange beskriver hvordan de følte seg låst til sengen hvor de var nødt til å ligge stille på rygg. Flere trekker frem at riene ble mer smertefulle når de ikke fikk beveget seg. Noen kvinner skriver at de ønsker å fjerne CTG-båndet rundt magen eller bevege seg, men får beskjed om at det ikke er mulig av hensyn til fosterovervåkningen. Det er også noen som oppgir at de ikke fikk gå på toalettet.
Sitater fra kvinnene:
Jeg følte meg bundet til sengen i kombinasjon med epidural, drypp og sånn overvåkning på barnets hode. Følte meg korsfestet og torturert egentlig.
Jeg synes gjennomføringen av CTG var da smertene fra riene ble verst. Jeg forsøkte å si at jeg ikke orket å ligge fordi smertene ble verre da, men jeg følte at jeg ikke hadde noe valg.
Kontinuerlig overvåking gjennom CTG førte til store begrensninger i min fødsel. Jeg spurte om jeg kunne reise meg eller slippe å ligge, men fikk ikke lov.
Opplevelse av trygghet
Mange forteller om at fosterovervåkningen ga dem en følelse av trygghet når de kunne følge med på hvordan barnet i magen hadde det. Dette ble trukket frem fra kvinner som hadde hatt intermitterende auskultasjon og fra kvinner som hadde hatt kontinuerlig fosterovervåkning. Noen svarer at fosterovervåkningen ga dem en følelse av trygghet selv om den på ulike måter var ubehagelig, forstyrrende eller stressende.
Sitater fra kvinnene:
Som en ekstra trygghet på at alt var bra med barnet underveis og at når det ble behov for å inngrep ble det oppdaget tidlig og tett fulgt opp
Det opplevdes veldig trygt og godt.
Det gav meg noe å fokusere på og gav meg også en trygghet i å kunne se at barnet hadde det bra. Men det stresset meg nok også og jeg ble veldig fokusert på skjermen. Så syns det var Både og.
Mangel på samtykke eller valg
Mange trekker frem at de ikke fikk reell mulighet til å samtykke til fosterovervåkning eller at de ikke fikk noe annet valg enn å godta overvåkningen. Mange av svarene trekker frem bruken av skalpelektrode.
Sitater fra kvinnene:
Jeg opplevde det som svært ubehagelig, særlig siden jeg fikk liten eller ingen informasjon utover at «nå må du ha på deg denne» og «vi må bare feste denne klipsen i hodet til barnet ditt». Det virket som helt rutine, og noe de vanligvis gjorde. Jeg ble ikke forkant hvorfor det var nødvendig, hvilken funksjon det hadde, og ikke på noe tidspunkt om jeg samtykket. Særlig det siste opplevde jeg som nedverdigende og utrygt (i den forstand at jeg ble redd når jeg ble fratatt muligheten til å bestemme over egen kropp)
Jeg er irritert over at jeg ikke ble spurt om det var greit at de festet en 'skrue' i hodet på baby, og tilhørende informasjon om hvorfor dette var nødvendig.
Meget ubehagelig å måtte ligge stille på rygg under rier, og forstyrrende. Ingen opplevd eller uttrykt valgmulighet.
Lite eller ingen informasjon
Mange forteller om at de fikk lite eller ingen informasjon om fosterovervåkning og valg av metode underveis i forløpet, særlig i forbindelse med skalpelektrode.
Sitater fra kvinnene:
Spurte om det virkelig var nødvendig med skalpelektrode. Fikk bare svar om at det var det, ikke hvorfor.
Fikk veldig lite informasjon, selv om jeg skrev i fødebrevet at jeg ville ha masse informasjon for da slapper jeg av.
Jeg visste ikke hva de gjorde når de sa de skulle feste en elektrode til babyen for overvåkning, jeg fikk bare beskjed om at det var lurt fordi båndet ikke satt godt og hun bevegde seg så mye at vi måtte flytte det hele tiden.
Problemer med det tekniske utstyret
Flere trekker frem at problemer med utstyret som at CTG-båndene gled ned, at de elektroniske følerne mistet kontakten, at det var vanskelig å feste skalpelektroden eller at den falt ut. Kvinnene peker på at dette skaper stress og forstyrrelse i fødselen.
Sitater fra kvinnene:
Båndet som holdt ctg falt hele tiden ned. Jeg opplevde det som stressende da jordmor stadig ville rette på dette, da den ikke fikk kontakt. Jeg og jordmor hadde en god kommunikasjon, men dette utstyret var veldig i veien og gav en ellers ok fødsel et stresselement.
Babyen fekk elektrode i hovudet, og den datt stadig ut. Det var svært forstyrrande at dei heile tida måtte fikse på den.
Det ble ikke forstyrrende før rett før pressfasen da elektrodene ikke fikk ordentlig kontakt og en turnuslege måtte stå å holde dem på plass under riene. Jeg hadde trådløse elektroder som hjalp mye på min evne til å bevege meg
Konsekvenser for fødselen og barnet
Flere er inne på hvordan fosterovervåkningen fikk konsekvenser for fødselen deres. Noen peker på at de fikk begrensede muligheter til smertelindring fordi de mistet muligheten til å bruke badekar eller fordi de ikke fikk beveget seg som de ønsket. Noen undrer seg over om fosterovervåkningen kan ha sammenheng med hvordan fødselsforløpet ble. Noen trekker frem at barna fortsatt bærer merke av skalpelektroden måneder eller år etter fødsel.
Sitater fra kvinnene:
Det medførte blant annet at jeg ikke kunne føde i vann som ønsket, slik at jeg endte med en epidural som jeg kanskje ikke hadde trengt.
Fikk veldig begrenset mulighet til å bevege meg og tror det var grunnen til at babyen aldri kom i riktig stilling og det ble haste keisersnitt.
Jeg føler at jeg kunne hatt raskere fremgang og følt meg roligere dersom jeg kunne bevege meg mer. Det virket som hele prosessen stoppet helt opp og jeg følte meg sykeliggjort. Babyen min er nå [TALL] mnd og han har fremdeles arr i hodet etter elektroden. Det er så vondt at han ble påført dette uten hensikt.
Ga viktig informasjon
Mange svarer at fosterovervåkningen ga viktig informasjon under fødsel. Noen trekker frem hvordan informasjonen gjorde at de kunne gjøre tilpasninger underveis i fødsel som for eksempel å justere fødestillinger. Noen trekker frem at overvåkningen bidro til å gi viktig informasjon om hvordan barnet hadde det og dermed iverksette tiltak. Noen svarer at overvåkningen gjorde at de selv kunne følge med på skjermen og få informasjon om når de hadde rier og hvordan barnet hadde det.
Sitater fra kvinnene:
Opplevde dette som trygt da den ene tvillingen droppet en del i puls hver gang jeg sto oppreist, uten at pulsen økte tilstrekkelig etter kort tid. Jeg tør ikke tenke på hva som kunne ha skjedd dersom jeg ikke hadde hatt CTG, og dette ikke hadde blitt oppdaget ganske raskt. Ved hjelp at CTGen kunne vi finne måter jeg kunne bevege meg på (gikk bra å feks sitte på kanten eller på ball), og agere raskt hvis pulsen droppet uten å øke.
Skulle gjerne sluppet så jeg kunne vært i vann og beveget meg mer. Baby hadde navlesnor rundt halsen, så glad det ble oppdaget og fulgt opprett.
Opplevde det som betryggende å kunne følge med på skjermene under CTG og fosterovervåkningen. Den gjorde at jeg hadde innsikt i riene, og hvordan fosteret hadde det. Da hadde jeg mulighet til å kunne følge med selv, også når jordmor var ute av rommet
Forstyrrende
Mange kvinner trekker frem at fosterovervåkningen ble et forstyrrende element i fødselen. Også intermitterende auskultasjon blir beskrevet som forstyrrende, men i betraktelig mindre grad enn kontinuerlig fosterovervåkning.
Sitater fra kvinnene:
Jeg er glad for at de overvåket med CTG, men det oppleves forstyrrende i fødsel, da jeg ikke kunne bevege meg som jeg ville. Skulle ønske det fantes en annen måte med like trygg overvåking, men uten ledningene.
Jeg synes også det var veldig forstyrrende og skremmende at helsepersonell kom inn for å rette på elektroden hele tiden og for at de uttrykte stor bekymring for at de mistet kontakten/signalene av og til.
Det var noe plagsomt og forstyrrende at de skulle overvåke så ofte (med IA), særlig på slutten da de gjorde dette mellom hver eneste rie. Dette måtte de visst selv om at alt hørtes fint ut hver gang. Likevel var det blåbær å bli overvåket med dette sammenlignet med CTG som jeg hadde i første fødsel. Dét var både vondt/stramt og kjempeplagsomt med alle ledningene og nesten ikke kunne bevege seg!
Ubehagelig
Mange rapporterer om at fosterovervåkningen var ubehagelig. Nedsatt bevegelsesfrihet og stramme bånd rundt magen er årsaker som nevnes ofte.
Sitater fra kvinnene:
Det opplevdes ubehagelig. Må ligge/stå/sitte stille, ofte i en vond posisjon for å få lyd. Det tar fokus bort fra «fødeboblen»
Jeg opplevde CtG som mye mer ubehagelig - altså at det gav meg mer smerter og jeg følte meg fanget. Opplevde at CTG kun var i veien og økte smertene mine. Opplevde ingen beroelse av å bruke dette
Ctg opplevde jeg utrolig ubehagelig og restriktivt. Følte meg «bundet» og «låst» uten frihet til å bevege meg som jeg ville. Båndet rundt magen var helt utrolig ubehagelig og vondt. Opplevde hele opplegget som så traumatiserende at jeg gjorde alt jeg kunne for å få lov til å føde på storken ved fødsel nr 2, og ba folk holde alt av ledninger langt langt unna meg.
Stressende
Flere beskriver fosterovervåkningen som en stressende opplevelse. Tekniske utfordringer er en kilde til stress som flere trekker frem, særlig når de ikke kan bevege seg slik de ønsker fordi det gjør at signalet faller ut. Selve målingene er for noen en kilde til bekymring fordi de ikke forstår hvordan dataene skal leses eller fordi de hører pulsfall.
Sitater fra kvinnene:
Personalet laget veldig mye stress rundt overvåkning til tross for at babyen hadde det bra hele veien, vi var i topp form begge to, kanskje fordi jeg var over 40 og førstegangsfødende. Maskinen fungerte ikke helt bra og de stresset også rundt det. Jeg var for redd for å be dem om å slutte å overvåke så mye, redd for at de ville stresse enda mer, mens jeg hadde veldig behov for å være "in the zone".
ctg-målingene opplevde jeg som stressende og slitsomt da de hele tiden mistet signal og jeg måtte begrense min naturlige bevegelse under rier for at de skulle få målinger.
Ekstremt stressende. Ble heller ikke fortalt hva de følger med på eller hvordan vi leser dataene. Så min samboer og meg ble mer utrygge av det fordi vi ikke visste hva som var normalt
Mer fokus på overvåkningen enn på kvinnen som føder
Flere trekker frem at helsepersonell var lite til stede på grunn av fosterovervåkning. Flere forteller om en følelse av at jordmor var mer opptatt av skjermen med fosterovervåkningen eller av å få festet utstyret enn av den som fødte. Noen peker også på at kapasiteten på fødeavdelingen har påvirket overvåkningen, enten ved at de fikk lite intermitterende auskultasjon eller ved at den kontinuerlige overvåkningen på et vis ble en erstatning for å ha jordmor til stede.
Sitater fra kvinnene:
Jordmor var "ikke tilstede", hun satt bare å så på den skjermen. Opplevde lite tillit som fødekvinne, og kjente meg mindre trygg.
Fødselen gikk veldig fort. Og det var ekstremt vondt. At jordmoren til tider fokuserte på å få satt reimen for CTG-en riktig fremfor å hjelpe meg å være i en god posisjon var veldig forstyrrende. Skulle gjerne sluppet den og bare hatt doppler-sjekk.
Vil tro valget på STAN kom av at det pågikk 3 fødsler den natta og jordmor som var med meg måtte forlate flere ganger for å hjelpe til hos andre. Men følte meg godt ivaretatt for det om.
Smertefullt
Mange rapporterer om at fosterovervåkningen bidro til at fødselen ble mer smertefull. Dette settes ofte i sammenheng med at kvinnen måtte ligge på rygg.
Sitater fra kvinnene:
Med CTG måtte jeg ligge på ryggen under hele fødselen (10-11 timer) for å få godt nok signal. Jeg har bare tatt det for gitt at det var det riktige. Men skulle gjerne beveget meg mer og testet ulike stillinger da det var veldig smertefullt å ligge på ryggen
Jeg ble stresset av det, og det hindret at jeg kunne gå inn i en «fødeboble». Jeg ble utelukkende bedt om å ligge på rygg i en seng, enda det var veldig smertefullt og jeg opplevde det som smertefritt å stå. Jeg ba om å få stå men fikk nei.
Syntes riene var enkel og håndtere og hadde en super fødsel helt til jeg ikke fikk lov å bevege meg fordi jeg måtte få antibiotika og ctg overvåkning og måtte ligge i ro. Fødselen stagnerte, riene var forferdelige, og fikk ikke mulighet til å få epidural fordi det var søndag og anestesilege var ikke tilgjengelig.
Informasjon om fosterovervåkning
Vi ønsket å vite mer om hvor mye informasjon kvinnene hadde fått før fødsel og om hva slags informasjonsbehov de eventuelt hadde hatt.
Med mindre noe annet er spesifisert, gjelder funnene både de med lavrisiko- og risikofødsler.
Funn: Fikk de informasjon om fosterovervåkning i svangerskapet?
Vi spurte om kvinnene fikk informasjon om ulike typer fosterovervåkning under fødsel i løpet av svangerskapet.
Omtrent 1 av 10 fikk denne informasjonen
Omtrent en fjerdedel oppsøkte denne informasjonen selv
Funn: Hadde det vært nyttig med informasjon om fosterovervåkning i svangerskapet?
Vi spurte i hvor stor grad de ville ha opplevd det som nyttig å ha lært om fosterovervåkning som en del av svangerskapsoppfølgingen.
8 av 10 ville ha opplevd det som nyttig å ha lært om fosterovervåkning som en del av svangerskapsoppfølgingen
Funn: Hva skulle de ønske de hadde visst før fødsel?
Spørreskjemaene inneholdt et spørsmål hvor kvinnene kunne utdype hva de skulle ønske at de visste om fosterovervåkning før fødsel. Det var 105 i gruppen for lavrisikofødsler og 140 i gruppen for risikofødsler som svarte. Mange av temaene som gikk igjen, er felles for begge gruppene.
Frekvente temaer i gruppen for lavrisikofødsler:
Fordeler og ulemper, inkludert risiko
Informasjon om de ulike typene fosterovervåkning
At man har et valg og rettigheter
At CTG-overvåkning ikke er anbefalt i alle tilfeller
Frekvente temaer i gruppen for lavrisikofødsler:
Informasjon om de ulike typene fosterovervåkning
Fordeler og ulemper, inkludert risiko
At man har et valg og rettigheter
Mer informasjon om skalpelektrode
Fordeler og ulemper, inkludert risiko
Mange skriver at de hadde ønsket mer informasjon om fordeler, ulemper og risiko forbundet med ulike former for fosterovervåkning. Dette inkluderer også informasjon om at CTG kan gjøre at man får mindre bevegelsesfrihet.
Informasjon om de ulike typene fosterovervåkning
Mange svarer at de hadde ønsket mer informasjon om de ulike typene fosterovervåkning. Dette inkluderer informasjon om hvilke typer som finnes, hvordan de utføres, hva man følger med på, hvorfor man velger den ene fremfor den andre osv.
At man har et valg og rettigheter
Flere svarte at de hadde ønsket at de visste at de hadde et valg når det gjaldt fosterovervåkning. Flere trekker også frem at de hadde ønsket å vite mer om sine rettigheter knyttet til samtykke og informasjon.
At CTG-overvåkning ikke er anbefalt i alle tilfeller
Flere svarer at de skulle ønske de visste at CTG-bruk ved lavrisikofødsler øker risikoen for inngrep i fødselen uten at det blir født flere friske barn og at det er anbefalt å ikke gjennomføre innkomst-CTG ved lavrisikofødsler.
Mer informasjon om skalpelektrode
Flere skrev at de hadde ønsket mer informasjon om hva en skalpelektrode er, hvordan den festes på barnet, om det er smertefullt for barnet og at barnet kan få sår og arr.
Hvis du vite enda mer? Last ned den mer detaljerte oppsummeringen ved å trykk på knappen under.
