Dette er uten tvil et overgrep

I starten av 2020 var jeg innlagt som førstegangsfødende på Kvinneklinikken på Førde Sentralsykehus. Jeg var i aktiv fødsel og hadde jevnlige rier. Jeg informerte jordmor om at jeg hadde behov for å sitte eller stå under en ri, da dette ga meg mest smertelindring.

Under aktiv fødsel på ettermiddagen kjenner jeg at en ri kommer, og sier «opp» til mannen min som en indikasjon på at han skal hjelpe meg opp i sittende stilling på sengekanten. 

Helt uten forvarsel eller informasjon på forhånd kommer jordmor bort til meg og sier « Nei, du skal ikke opp nå, jeg skal undersøke deg.» 

Deretter tar hun tak i beina mine og presser meg ned i senga, og holder meg fysisk fast samtidig som jeg forsøker å sette meg opp. Jeg ber henne om å slutte, og sier at jeg vil opp å sitte. 

Da tar jordmor tak i knærne mine og forsøker å spre beina mine mot min vilje. Fysisk og muntlig motsier jeg med det.

Jeg klamrer meg fast til mannen min og gråter. Jordmor spør da mannen min om han kan hjelpe henne og åpne opp beina mine. 

Jeg er i sjokk over håndteringen og roper at hun skal gi seg, stoppe, gå ut, la meg være og slippe meg. Jeg hyperventilerer og bruker lang tid på å finne tilbake til normal pust etter overgrepet. Dette er uten tvil et overgrep. 

Det blir gjort uten samtykke og min selvbestemte rett til å si nei blir ikke respektert på tross av både fysisk og muntlig motstand. Det er ulovlig bruk av tvang. 

Hverken barnet i magen eller mors liv sto i fare. Om det var nødvendig med en undersøkelse innen kort tid ville dette latt seg gjøre på normalt vis slik det hadde gjort under hele fødselen så langt.

Når jeg har kommet meg etter hendelsen konfronterer jeg jordmor og sier at hun ikke kan undersøke meg midt under en ri på den måten. Og at hun ikke kan holde meg nede mot min vilje når jeg ønsker å sette meg opp. Svaret jeg får fra jordmor er «Vi har en baby vi må tenke på og.» 

Deretter forsvinner vedkommende fra min fødestue og kommer ikke tilbake da hun tilfeldigvis ble flyttet til en annen fødsel. Det er uprofesjonelt av en jordmor å gjøre ett så alvorlig overtramp uten å en gang unnskylde seg, forklare seg eller gi relevant informasjon om hvorfor inngrepet eventuelt var nødvendig. 

Selve pasienthåndteringen og yrkesutøvelsen, bruken av urettmessig tvang og fysisk maktbruk er regelrett brudd på flere lover i lovverket.

Jeg slet lenge i etterkant både fysisk og psykisk. Det å oppleve et overgrep under fødsel var ekstremt traumatiserende. Men heldigvis har jeg et godt støtteapparat rundt meg med både familie, venner og samboer.

I etterkant har det vist seg at systemet heller ikke fungerer. På tross av at jeg sa ifra til ledelsen på sykehuset om hendelsen, skjedde ingenting. Leder journalførte ingenting. Skrev ikke avvik. Kalte ikke inn jordmor til samtale. 

Hun lot alt forsvinne, i sluket.

Jeg tok opp saken igjen på eget initiativ, lenge etter at det skjedde. 

Slik skal det ikke være. Ingen fødende kvinne skal oppleve slikt under fødsel. Vi skal ikke finne oss i ulovlig maktbruk og tvang. Vi skal ikke finne oss i å ikke bli hørt. Vi skal ikke finne oss i å bli krenket. 

Det er vår kropp, vår fødsel og vi har en selvbestemt rett til å medvirke, og vi skal behandles med respekt som likeverdige mennesker.

Systemet skal fungere, slike saker skal bli gjennomgått og tiltak skal iverksettes for å unngå gjentagelse.

Når en leder unnlater å gjøre jobben sin er det i grenseland til aksept. At det er greit at slikt skjer. At det ikke får konsekvenser. Og at det kan skje med andre fødende.

Jeg skriver dette for å dele min opplevelse og spre kunnskap. Dele med deg som har opplevd det samme. Eller dele med deg som skal føde i framtiden. For en ting er sikkert: vi skal ikke finne oss i det. Vi skal ikke akseptere det.

Det å gjenkjenne obstetrisk vold når det oppstår er nøkkelen til å kunne sette grenser for seg selv og sin kropp. 

Om man bli offer for overgrep under fødsel, er det viktig å sende klage og be om samtale i etterkant av en slik hendelse. Kreve at tiltak blir gjort, kreve at det man selv har opplevd ikke skal råke andre fødende kvinner. Kreve å bli hørt.  

For meg, for deg, og for oss. 

Mvh 

Fødende på Førde Sentralsykehus

Fødte på Førde sentralsykehus, mai 2020

Forrige
Forrige

Jeg ble pent nødt til å reise 18-timer etter fødsel på grunn av beredskapen

Neste
Neste

Var han frisk, hvor lang og stor var han? Nei, det visste ikke de, det var en annen avdeling.